Det er så sykt mange søte damer og jeg tør faen ikke snakke til de!!! Jeg blir gal av dette! Hvorfor er jeg så feig på akkurat dette!?!? Sitter en søt dame ret til Høyre for meg på bybanen. Hun sitter å ser bort hit hele tiden, ser det i sidesynet, men tør faen ikke bare se på henne en gang. Med en gang medisinene er på plass skal dette være fokus på privaten for meg å fikse

Vet ikke hva du mener med det?

Var i gruppeterapien, er gått litt i limbo merker jeg. Tiden står på sett og vis stille helt til jeg før nedtrappingen min og jeg kan fortsette der jeg slapp.

Trente idag og. Trent 4 dager denne uken, første uke over 3 dager trening i hele jævla år. Har aldri hatt problem med trening før, men med metadon har alle normale regler rundt motivasjon og generell velvære blitt suspendert. Faen jeg skal så av