Ja det kunne jeg forsåvidt begynt med nå, siden jeg ikke er hjemløs, men heller ikke bor med noen

Jeg har vært avhengig av å bruke store mengder Amf IV, så store mengder at det gjerne iikke er til å tro, men jeg har loggført hele veien,

Men det dere aldri kommer til å klare å forstå, er at jeg har skutt 3 gram på en vanlig dag fordi det har vært det riktige for meg da, for å klare å produsere maksimalt innenfor det tidsrommet jeg har hatt til rådighet. Har jobbet 78.5 timer i gjennomsnitt, med unntak av de to forestående og den inneværende uke. Disse har vært på henholdsvis 28.5 og 41.5 timer, altså det nærmeste jeg har tatt av ferie jeg har tatt siden jeg begynte kjøret i 2015. (Selvfølgelig utover behandling for 15 måneder siden, som selvfølgelig er som en eneste stor ferie å regne. )

Så det er ikke synd på meg, jeg sier bare at med metadon i omløp så må du faktisk kalibrere om du vil være fungerende i en intensiv arbeidshverdag.

Så jeg har egentlig skutt daglig hele dette året, uten at noen har visst noe. Utenom de som ser på TV da, men de skjønte jo fort at det var overdrevet for underholdnings del.

Det som rr artig, er at takket være den strukturelle rasismen, har institusjonene som normalt sett kontrollerer og straffer pasienter med symptomer, kun hatt motsatt effekt på meg:

Takket være den pill råtne holdningen som er like overrepresentert her som i barnevernet, har det blitt gjennomført ekstremt inngripende og uttømmende avhør samt informasjonsinnhenting fra alle parter. Med andre ord så har jeg dokumentasjon det hadde vært totalt umulig å fremskaffe ellers; dokumentasjon på at jeg på et helt år ikke har skapt én eneste rusepisode, uheldig greie med barna. - ikke en gang forsømt ansvar eller engang hatt én eneste kritikkverdig episode. Ei heller noen form for rusmistanke i møte med de utallige fagfolkene jeg møter jevnlig. Jeg

Men, nå kommer dessverre tilbakekallelsen av ovenstående innrømmelser: jeg har sagt før og jeg sier igjen: jeg lyger aldri, med ett unntak: jeg lyger alltid om inntak. Informasjonen er verdiløs fordi jeg sier rett ut at det er løgn.

Nå tenker du gjerne «håhå, gjett om du får pes nå».

Men da må jeg bare legge til at jeg har sluttet helt å injisere for noen uler siden, dønn fordi at tiden er inne.

Nå er jeg helt i 100, men het du hvorfor?

FORDI JEG ER UTE AV LAR FOR FAEN!!!

Skjønner dere hvor jævlig big deal dette er? Jeg er fri!!! Ringte akkurat og fikset meg en tur til Sør-Amerika, fordi jeg kan. Må bare ta den jævla vaksinen.

Og det virker jo weird at keg skal være så begeistret for en så narkis greie, men alt er bare krydder på den ene virkelige sannheten som gjør at jeg er ekstra i hundre:

Jeg er ferdig

Ikke som i jeg tester i morgen, men som i at hvis jeg samkjører testingen og nedtrappingen, så er det sånn at jeg har veldig god tid på å komme i mål med testen.

Nå skal jeg bli meg, uansett hvem det er, for faen!

Valgt å ikke sove i nye kåken; jeg skal ikke ha ett eneste minne av metadon, sprøyter eller noe sånt bullshlt der.

Trenger bare jobbe 10-20 timer i uken for å fikse dette nå, og etter det så er jeg ferdig med å programmere for alltid. Dermed kan jeg slutte på de tingene jeg egentlig er avhengig av for å kode, og jeg vil aldri trenge å «sammenligne» meg selv med 100% fokus 12 timer i døgnet.

Når jeg blir dårlig under nedtrappingen nå, så blir det ganske enkelt bare sånn det må være. Ingen kjenne etter på abstinensene etc; bare total ufravikelighet på å aldri igjen kjøpe opiater for å (ikke) føle noe. Det er ikke i min toolbox lenger.

Skjøner at dere som aldri har dedikert dere fult og helt til noe som helst, dere som ikke forstår forskjellen på drømmer, ambisjoner og planer.

Men for dem som har vært her før, må det være ganske enkelt å assosiere, rusavhengig eller ei. Litt som å bli gravid. Jeg bryr meg mer om prosjektet mitt enn jeg ville brydd meg om en unge.

Og nå passer jo de forskjellige tidslinjene perfekt med hverandre.

Jeg føler meg bare drittbra, hele tiden. Sånn dønn

Nå skal jeg ta det rolig, bli ferdig, og hele veien vil jeg forandre meg. Føle ting, litt mer for hver dag. Trene, være flink til å gjøre de menneskelige tingene, etablere en rutine for første gang i mitt liv.

Det blir som puberteten dette her, og jeg bor for meg selv nå, så jeg trenger ikke fake hodepine for å ligge å runke til shakira på MTV midt på dagen