Ahh, MDMA <3
Jeg har alltid vært skeptisk til å prøve nye stoffer, mye pga. av at jeg har en tendens til å bli for glad i dem. Hasj har jeg for eksempel brukt ekstremt mye penger og lungekapasitet på omtrent daglig det siste året. Men, sjansen bød seg og jeg hadde hørt fra mine venner at dette var noe jeg burde prøve. Det angrer jeg ikke et sekund på at jeg gjorde.

Jeg har alltid vært en ganske inneslutta person, og kommer fra en familie der vi vanligvis ikke åpner oss så mye og prater om følelser. Jeg gikk gjennom en tøff periode i vinter etter at en barndomsvenn av meg valgte å forlate denne verdenen uten å gi noen som helst signaler (til meg i hvertfall) på at han hadde hatt det tungt og ettersom at jeg ikke åpner meg for andre sånn helt uten videre endte det nesten på samme viset for meg.

Vi var fem stykker samlet på rommet mitt, alene hjemme, og med dette herlige stoffet i meg turte jeg å fortelle mine venner om alt som hadde plaget meg. Jeg har siden det utviklet meg veldig, mentalt sett. Selvtilliten og livslysten kom tilbake og jeg er ikke lenger like redd for å snakke ut om ting og tang, spesielt ikke ovenfor mine venner - jeg har før bestandig vært det passive medlemmet av gjengen og har nå tatt en mer aktiv rolle. Jeg tør mer enn jeg gjorde før. Bare det å holde øyekontakt med folk mens jeg prater med dem var vanskelig for meg før, men etter denne opplevelsen finner jeg det mye lettere.

MDMA reddet meg fra et sikkert selvmord.