Hvilken: Why String Theory? av Joseph Conlon
Hva: Tittelen sier det meste. Boken er et forsvar av strengteori skrevet av en Oxford-professor som jobber innenfor feltet. Boka kan kanskje ses på som et svar til Not Even Wrong: The Failure of String Theory and the Search for Unity in Physical Law skrevet av Peter Woit.
Hvorfor: Med håp om en karriere innenfor fysikk så føler jeg at jeg burde ha et litt mer nyansert bilde av hva strengteori kan og ikke kan gjøre.
Hvordan: Boka er populærvitenskapelig i den forstand at den ikke inneholder noe særlig matematikk, og de fleste kan nok lese den og få noe ut av den. Jeg føler dog at man vil få en del mindre ut av boka dersom man ikke har et minimum av fysikkforståelse. Forfatteren bruker en del begreper som han ikke definerer, og jeg gjetter på at den gjennomsnittelige mannen i gata ikke er komfortabel med mange disse.

Når det kommer til innholdet synes jeg boka er interessant. Mange på internett tillater seg selv sterke meninger om strengteori - til tross for total mangel på kunnskap om detaljene. Ofte presenteres strengteori bare some en kandidat for kvantegravitasjon eller som en “Theory of Everything” som ikke kan komme med noen testbare prediksjoner, men Joseph Conlon påpeker at strengteori er et konsistent matematisk/fysisk rammeverk som har mange særdeles interessante og nyttig egenskaper uavhengig av sannhetsverdien til teorien som en kandidat til kvantegravitasjon/ToE. Det viser seg at deler av strengteori er ekvivalent med deler av kvantefeltteori (den type teori som standardmodellen for partikkelfysikk er), og strengteori kan brukes til å løse problemer innenfor kvantefeltteori vi ellers ikke klarer å løse. Alt i alt klarte boka å overbevise meg om at strengteori er en geskjeft som er verdt å bedrive, også selv om det skulle vise seg at det ikke er den ultimate ToE.