Søvnparalyse, mentalmelt, er også et vanlig fenomen spesielt i innsovningsfasen som kan tilknyttes samme ubehag som oppleves av de med søvnapnè og ditto narkolepsi - helt uten kjemiske hjelpe-midler. En antok for noen år tilbake (1994 - 1999) at dette var et regulært fenomen (vanlig på godt norsk) som størsteparten av befolkningen opplever ubevisst i ungdomsårene (tenårene på dårlig norsk) og avtar etterhvert for de fleste.

Ikke alle blir helt kvitt søvnparalyse, og synes å være opphengt i den paralyserende (lammende) fasen, hvor en kan få følelsen av å nærmest bli trekt "under jorda" eller eventuelt "gjennom senga/sofaen/gulvet/vegger og i veldig sjeldne tilfeller - taket".

Fellesnevner i denne sammenheng, er at man tror man befinner seg i en våken tilstand fordi en fortsatt har delvis kontroll over bevissheten, hvor det her kan oppstå svært merkelige "drømmer" beskrevet som å "drømme i våken tilstand". Av en eller annen grunn så kan en faktisk venne seg til denne "marerittaktige" tilstanden, hvor drømme-verdenen forsøker å få tak i siste rest av bevissheten.

Dette igjen kan medføre noen illusjonsaktige "visjoner" som strekker seg fra svært mildt til "over-the-edge" hallusinogent og som ofte kan være tilfelle hvis en opplever dette fenomenet under eller etter (også over lengre tid) knips eller annen syntetisk/halvsyntetisk rus eller tripp.

Det som selvsagt er skremmende er at dette fenomenet oppleves mer intens hvis en nettopp har erfart eller gjennomført en tripp med et hallusinogent til psykedelisk preperat, innført uten visshet om preperatets egentlige innhold. Dette kunne ofte være tilfellet på midten av 90-tallet da ecstasy og lignende faktisk av mange ble oppfattet som enda farligere rusmiddel enn hasj og amfetamin. (Hasj var spøk da).

Tilstanden sies å inntreffe ved indre uro, anspent livssituasjon eller perioder med svært dårlig søvn. Det kan også inntreffe av for mye sopp eller cannabis som av en eller annen grunn gjør det enda vanskeligere å tvinge seg selv til å våkne når ubehaget inntreffer ved paralysen, og oftest gir deg en bonustripp som oppleves alt fra en liten stund til en veldig drøy stund.

Noen ganger kan pustebesvær inntreffe og andre ganger kan "ut-av-kroppen light" opplevelse oppleves der en får følelsen av å snakke med enten seg selv telepatisk, eller noen andre i samme rom som snakker til deg telepatisk. Jeg har selv erfaring med ufrivillig å snakke et språk kun jeg forstår i søvne på et nachspiel, der kroppen sa stopp selvom det var puttet nok eh, kaffe til å holde det gående og resultatet ble en noe pinlig og tildels ubehagelig opplevelse. Dette siden innsovningsfasen var kun merkbar for min del, mens de andre trudde jeg tura.

Legg til at jeg også babla helt vilt i halvsøvne til et for meg fremmed par, sikkert førstegangs kaffere og de igjen trudde seff det var noe galt med meg, eller verre enn jeg var fra før - hvilket ikke gjorde situasjonen bedre. I tillegg kan jeg legge til, så varte denne søvnparalysen knapt nok minuttet skal jeg tro kameraten min, og på den tida fant jeg ut at det var svært få i min krets som hadde opplevd lignende.

Selvsagt ble det enda verre jo mer jeg grublet over det for jeg oppfattet paralysen som alt annet enn ubehagelig egentlig da den inntraff, pågrunn av tidligere erfaring med denne tilstanden og dermed også på en måte fått tilvent "øyeblikket". Poenget er at tilvennelsen av denne tilstanden som jeg bare kaller paralysen ble med et helt annerledes og plutselig var den ubehagelige følelsen nå ETTER selve seansen.

Dette er jeg blitt forklart senere er pågrunn av at en ofte blir sterkere følelsesemessig på kaffe, uansett sort. Har viss noe med ubalanse i serotonin og dopamin og slike greier men det overlater jeg til de som har greie på det å utrede om, det som er et faktum er at selve tilstanden var absolutt ikke det som plaget meg fremover, drømmen eller paralysen var for lengst gått i glemmeboka.

Det verste var selvsagt den pinlige stunden etter oppvåkningen, følelsen av klamhet og svetten som hang fast i meg mentalt, følelsen av å være utilpass rundt både bekjente og dels ukjente og denne "mentale forstyrrelsen" hang ved meg stort sett hver gang jeg møtte noen som var på samme party.

Følelsen hadde også en tendens til å inntreffe ved senere paralyse anledninger der jeg var mutters alene og lot ikke til å forsvinne, før jeg traff en som hadde vært igjennom samme opplevelse som meg, minns jeg var tre år senere eller no. Vi fikk snakket ut om nettopp det samme ubehaget som uten tvil er et av de risiko momentene som, om ikke sjeldent så er det reellt sett en sjanse der ved inntak av hallusinogener til psykedeliske preperater - uansett hvor erfaren en er eller hvilket forholdsregler som tas på forhånd, under eller i etterkant.

Hadde jeg hatt noe magisk formel for å evt. hjulpet andre til å forstå at dette er en normal bivirkning av å falle i en slik regulær tilstand i en periode påvirket av denne type kaffe-rus, så skulle jeg gjerne delt det. I mitt tilfelle ble jeg gjort oppmerksom på min noe forandrede livsførsel og ditto behavior (husker søren ikke hva det heter på norsk, sorry for engelsk-erstatninga) men allikevel forstod jeg ikke tilfellet før jeg møtte på en likesinnet. Ironisk nok var selvsagt denne typen av de jeg forsøker å snakke minst mulig med, ihvertfall av tidligere, grunnet noe forskjellige holdninger og oppfatning, og kanskje derfor det tok så lang tid å komme igjennom det.

Uansett, det siste poenget her er at det er ikke selve paralysen en trenger å bekymre seg for i denne sammenheng, men ihvertfall i mitt tilfelle redselen av at noe er så galt oppi huet på en at oppførsel og tilstand forandres derefter for å skjule denne selvmistanken, så har man opplevd en kombinasjon av "e" og søvnparalyse, forsøk - selvom det kan være vanskelig - å ta tak i eventuelle ubehagelige momenter som oppstår i ettertid som du ikke kan huske var et spesielt problem tidligere når knips var fantastisk eller moro å bruke.

Erfaringsmessig sett kan opplevelsen av den oppkvikkende lykkefølelsen fort snu om til hva jeg kaller "gøkk", normalt sett definert som "ekstrem turing" med pratevansker og gjentatte synsforstyrrelser som påvirker kommunikasjonen med omverdenen. Faren her er at dette oftest er et akseptert tegn på kvalitet for dagens knips, men med tanke på at det ikke er nevnt som vanlig mdma i rus, så er det ikke bare innhold av tablettene som kan skape en sterk ubalanse hva lykkestoffene i hjernen under rus oppstår.

Også en abnormal trang til å ikke gjenoppleve en tidligere uforståelig ubehag og som avgir såkalte "dårlige vibber" får ting til å virke så falsk i miljøet rundt en at rus-opplevelsen dessverre ebber bort og tilstanden etterpå virker dypere og vanskeligere å komme opp fra. Tilslutt kan en ha hatt pause på noen år, men oppleves en lignende situasjon som den som er brent fast i hjernen som pinlig eller ubehagelig, så inntreffer et "flashback" som oftest ikke gir noen forhåndsvarsel før den slår til og snur den antageligvis allrighte stunda blant venner til en ikke allright evighet uten at det trenger å være paralyse, kjemikaliene i dopet eller deg selv - kun omgivelsene du aldri klarte å legge fra deg.

Om noen finner ut av en hokus-pokus metode for nevnte tilfelle, om det i det hele tatt er noen andre her på nff enn meg som har opplevd noe lignende, gjerne skriv det i en egen post eller gi meg PM, vet selv hvilken lettelse bare å dele erfaringen på dette punktet, selvom det er et vilt fremmed menneske.

Sannheten er at du aldri kan få snakket ut nok om de typer opplevelser, samtidig som de ikke akkurat er noe snakketema en hyggelig fredagskveld på byen med venner og bekjente heller, ei heller med dame eller bestevenn, foreldre eller søsken, som igjen blir for nære relasjoner og sannsynligvis vil du bare oppfatte de som jattende - det fikk jeg følelsen av, men kan være meg da.

Uansett, jeg har ikke lest hele tråden, syntes bare jeg skulle nevne dette da mentalmelt nevnte søvnparalyse, i tilfelle jeg oppfattet tråden riktig allikevel. Ikke det at jeg synes man skal fortsette å bruke knips etter en ubehagelig opplevelse, men verdt å vite at det kan være andre grunner til å ta fatt i et eventuelt problem enn bare enkelt legge skylden på dopet - skaden kan allerede være gjort og behøver overhodet ikke ha med knipsens effekt å gjøre i det hele tatt... ihvertfall ikke alene.

Som nevnt, bare for å være litt kontroversiell her, så det ikke bare blir vær fornuftig og varsom råd, selvom de stort sett er best å lytte til, sier virkeligheten at disse rådene oftest er vanskeligst og følge og derfor et alternativ som forsvarer knipsbruken som jeg utrolig nok gir nå, så lenge de det gjelder er klar over når et problem må tas fatt på i god tid før det utvikler seg. Relax, det er ikke sykdomstilfelle a la paranoia, schizofreni eller psykose, ei heller trenger det å være noe alvorlig som henger ved deg resten av livet selvom det har vart over lengre tid - men som oftest er det små tegn på at alt ikke var helt som før og unnvikelse av situasjoner eller tilfeller behøver ikke alltid være beste løsning, noen ganger må man bare tenke på hvordan en hadde det de første gangen en opplevde knips, og om noe har forandret seg underveis - positivt eller negativt.

De ting som er mest ubehagelig uten nevneverdig grunn eller egentlig forståelse er oftest de tingene som er vanskeligst å kvitte seg av med - selv med terapi eller ditto selvmedisinering. Noen ganger må du bare tørre å ta første skritt i å finne andre som har opplevd lignende tilfeller som deg selv, puste lettet ut og deretter ta et skritt om gangen vider. Om det er selvmedisinering, terapi, helseløs festing eller total avholdenhet skal ikke jeg legge meg opp i, bare et lite råd som høres enkelt ut for de fleste - til de opplever samme greiene selv. Og nei, jeg er ikke religiøs hvis noen oppfattet meg som en slik en