Slutta å ruse meg for litt over 5 år siden. Er snart 50 og startet med knark i 19 års alder. Blandingsmisbruker med hele spekteret. Fikk meg ei dame som var glad i alkohol og speed. Vi rusa oss tett i endel år men fant ut i fellesskap at vi fikk lyst til å få mer ut av livet. Jeg opplevde også at det var hardt å stå i jobb bakstein eller fyllesjuk eller margesliten etter for mye uppers. Også det med at jeg etter mye utprøving av medisiner for bipolar fant en som funka godt (lamictal). Savna spesielt reven første to årene clean og hadde et par tre korte sprekker. Men måtte jo gjennom vanlige kverna med urinprøver i årevis for først å få igjen og så beholde førerkortet. Idag har jeg standard A4-liv med jobb, huslån, bil og trener med vekter/ står på ski. Kan fortsatt drømme om stoffbruk om natta og et og annet blaff av russug men stort sett et nytt liv med mer innhold og kvalitet enn jeg hadde før. Tenker mye av ruskarrieren min egentlig var selvmedisinering av bipolar lidelse. Flukt fra angst og psykisk smerte. Tungt å ha et stemningsleie i berg-og-dalbane nemlig.