Utdyper gjerne!

Og ville gjerne utdypet mer, men det er litt på kanten være så personlig online, selv om jeg virkelig elsker dette nettstedet for ærligheten og nedpåheten som finnes her.

Jeg skal holde meg til å snakke om meg selv, men kan si at begge foreldrene mine har opplevd alvorlige traumer som barn, delvis overlevert fra generasjonen før dem. Og jeg har gitt det videre til neste generasjon, selv om jeg var bevisst på det, og ikke ville.

Fra min far har jeg lært frykt for nærhet.
Fra min mor har jeg lært å sette andre sine behov foran mine, ikke bare avogtil, - som jo er bra, men alltid, pluss en tro på at jeg må redde andre. Så mangel på grenser både for meg selv og for andre.
Lite trygt fotfeste i dette.

Tror nok at forskjellig misbruk har fjernet meg enda mer fra å kjenne meg trygg i tilværelsen, og dette er jo en virkelig grunnleggende trygghet som mangler. Å hele tiden søke trygghet utenfor meg selv har ført til konstant craving, og å aldri komme i mål.

Men jeg er altså i en prosess der jeg lærer tillit til livet.

Dette ble veldig personlig, men jeg synes samtalen her er veldig meningsfull!