En slags ekte kjærlighet var det nok i noen ord, eller det vil si at hun elsket nok meg i begynnelsen, men det var jo hennes form for kjærlighet Jeg ser nå i ettertid at hun muligens trodde hun elsket meg men har aldri visst hva det vil si. Jeg vil ikke si jeg er noe ungutt, har tildligere opplevd kjærlighets sorg, men er første gang jeg har vært i et så langt forhold, for langt er det i dagens samfunn folk er såvidt så lenge gift for tiden. Jeg har ikke noe kjærlighets sorg nå, etter at hun viste meg at hun kunne behandle eksen sin gjennom 6år som ingenting, det vil si å blokkere,ignorere om jeg var heldig så fikk jeg en sms med "slutt å tekst meg vi er ikke i forhold lenger. Nei det forstod jeg også men at det skal bety at vi aldri kan ta en prat igjen en gang. Jeg var jo så dum å sendte henne en melding over nyttår hvor jeg ønsket godt nyttår og fortalte henne at om hun skulle trenge noen å prate med henne og om hun trengte en venn siden jeg vet at hun har vansker for å få venner og har hørt hun ikke har det så bra. Så for meg betyr 6år litt mer enn bare hade og snakkes og med vilje prøve å såre den andre, tvert imot selvom hun ikke har fortjent å høre trøstende ord etter måten hun har holdt på. Et godt eksempel på hvor lite det går ann å tenke på andre er når hun spurte meg rundt ett halvt år etter for å betale nye typen sin gjeld. For hun var jo vant med å få det som hun ville når vi var ett par. Men å helt seriøst bli sur på meg fordi jeg ikke har lyst å låne henne 10.000 som skal gå til nye typen Derfor er jeg rimelig sikker på at det er sykdom som gjør at hun kan være sånn. Friske oppgegående folk skjønner at man kansje ikke skal spørre eksen sin om penger, spesielt når man tidligere har blokkert og nektet å prate med han over natten. Problemet er at jeg merker godt at det skal ikke mye til før jeg begynner å stusse over jenter jeg treffer, det tar ikke lang tid før jeg begynner å mistenke de for nøyaktig det samme. Pga av en dame så kommer jeg til å slite resten av livet med tillit. Oppførselen kan kun beskrives som regelrett ond og det skal være en du "elsket og betydde alt for deg" Men når alt kommer til alt er det egoismen som råder. Jeg sliter med å ønske noen jeg en gang var glad i vondt, men er rimelig sikker på hun nå om dagene kjenner hun på litt på karma og jeg mistenker at karmaen såvidter igang. Jeg har vært dum men det er helt vanvittig når det viser seg at noen du trodde du kjente, er i stand til å behandle andre mennesker så vanvittig dårlig. Er umulig å sitte ord på de svikene hun fikk til å gjøre som om det var ingenting.