Fra til til annen, så ja, da gjør jeg det. Har innfunnet meg med det at det kommer til å være noe jeg må forholde meg til resten av livet. Høres kanskje ekstremt ut, men jeg mener det er det som er den store ulempen med å ha prøvd rusmidler: suget vil alltid være der. Du savner følelsen, trippen, opplevelsen. For min del har det ødelagt mye av gleden med alkohol. Jeg liker ikke rusen alkohol gir når jeg blir bedugget og savner noe annet. For min del var det speed det gikk i. Så egentlig burde jeg strengt tatt ikke drikke alkohol heller.

For min del så har rus alltid kostet mer enn det smaker. Nå mener jeg ikke kostet i ordets rette forstand, men at rusen har tatt mer enn det har gitt. Fikk selvmordstanker og enda verre psykiske problemer da jeg ruset meg. Har jo psykiske problemer fra før av etter en ganske så bedriten oppvekst. Mens jeg er rusa blir barndommen bedre å takle. Men når rusen går ut...Da blir den enda jævligere å takle i dagene fremover. Har alltid sagt at rus gir meg mye glede i flere timer, MEN boten jeg betaler for det er å ha det helt jævlig i flere dager etterpå. Gøy flere timer VS kjipt i flere døgn. Mye angst. Sliter jo med angst fra før av, og rus forsterker det for meg.
Det at jeg sliter psykisk gjør det jo egentlig lettere for meg å avstå, fordi jeg vet hvor dårlig rus gjør meg.

MEN satt på spissen da: Om du føler du kan bruke et rusmiddel forsvarlig en sjelden gang og takler det bra, ditt valg. Det er bare det å da klare å forholde det til en sjelden gang...Det blir jo fort til «kanskje til helgen også», for å så bli til «kanskje idag også». Og så sitter du der..

Også tenker jeg det er fin linje mellom bruk og misbruk.