Jeg har tenkt litt på dette en stund, hvis man forsvinner helt når man er død, kroppen råtnes og dumpet og mange hundre år når det ikke er plass til flere kirkegårder.. har det noe da og si hvis man bare starter en suicide ved og bare ruse seg til hjerte sier stop for når man er død så har det jo ikke noe og si? Er jo ikke vits å streve i livet når man kan dø nårti som helst av kreft feks eller at noe bare fucker seg ved en ulykke imorgen tidlig påtur på 12 timers vamt i et døgn feks. Hvordan er deres syn på dette?

Altså jeg kunne aldri tenkt meg og ta selvmord å det er ikke bra ass