View Single Post
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Scopolamine er et av de aktive stoffet i Datura Stramonium og andre planter i nattskyggefamilien.
Vis hele sitatet...
For andre gang, familien heter ikke nattskyggefamilien på norsk! Men på tysk er det Nachtschattengewächse, og engelsk nightshade eller det vitenskapelige, Solanaceae er også brukt i engelsk (i allefall i Wikipedia). Det riktige norske navnet er søtvierfamilien!

Også i vitenskapelige navn er det bare det første (slektsnavnet), som skal ha stor forbokstav, og alle navnene skal være i kursiv (bortsett fra underarts- (ssp.) og vareitet- (var.), slik som Datura stramonium mens potetsorten Troll blir Solanum tuberosum 'Troll', underarten av svartsøtvier ugrassøtvier blir Solanum nigrum ssp. nigrum. Og det første navnet er oftest et substantiv, og det/de etter er ofte adjektiv. Mens hvis det er familie eller orden som beskrives, er det kun et navn med stor forbokstav, slik som Solanaceae (søtvierfamilien) og Solanales (søtvierordenen) kilde.

I kilden har jeg også krysset av de nevnte slektene du kan finne disse tropaalkaloidene, men slekten Atropa (belladonnaurtslekta uoffisielt navn) mangler der.
De fleste slektene i denne familien inneholder ikke tropaalkaloider, her er jo petunia, tobakk, paprika, tomat og potet greie eksempler, sammen med vår viltvoksende slyngsøtvier og svartsøtvier. Og disse er det ikke vert å tenke på å ruse seg på engang! Da de akutte symptomene på solaninforgiftning er stivhet, kvalme med oppkast og illeluktende diaré. Senere stiger kroppstemperaturen, man får kramper, pulsen øker, svette, åndenød og hodepine. Brekningene hjelper heldigvis til, så forgiftninger sjeldent blir dødelige, men jeg mener å huske at solanin på lang sikt også kan være kreftfremkallende.

Sitat av Afasar Vis innlegg
Hovedvirkestoffet i Datura stramonium er hyoscyamin, og utgjør 50 - 80 % av alkaloidene, hyoscyamin-skopolamin-forholdet anslås gjerne til 4:1 i voksne planter, selv om skopolamin-nivået ofte er høyere i veldig unge. Det er også høyere i Datura wrightii, ferox (2:98) og metel. De er ca. like farmakologisk aktive, hyoscyamin dog i litt høyere grad.

Det er også en rekke andre tropane alkaloider, hvorav spesielt atropin er verdt å nevne.
Vis hele sitatet...
Det stemmer omtrent det du skriver, at det er absolutt mest av hyoscyamin, mindre skopolamin og lite grann atropin (mere som en rest). Og alkaloidinnholdet i blader er 0,2-0,6%, mens det er 0,3-0,5 i frø. Bladene i piggeple har også tidligere blitt brukt som astmasigaretter. Og man kan vel med sikkerhet si, at røyk og astma er en kombinasjon som absolutt ikke er heldig.

Og det å sitte å prøve å ruse seg på giftplanter, syns jeg er en seriøst dårlig idé. Og ofte er dosen mellom rus og død nære hverandre, så forsøk ender ofte på sykehus. Der tropalakaloider også kan få middels langvarige symptomer, blant annet treg mage og sterk tørste. Dette kommer av at dem bl.a. bremser nervesignaler, ved å hindre utskillelsen av asetylkolin i synapsene. Noe som også gjør at atropin er en av de viktigste motgiftene vi har mot nervegass. Der nervegassen ødelegger (sarin) eller deaktiverer (soman, tabuin og VX) asetylkolinesterase, som bryter ned asetylkolinen, som da har utløst et nervesignal på andre siden av synapsen.

Og dette her har en så fin balanse, så jeg mener dette kødder en ikke så mye med! Jeg personlig bruker ikke noe sterkere enn koffein her!