Hovedproblemet mitt med amerikanske biografiske-tolkninger generelt er at hovedpersonen skal bli så veldig glorifisert at det fremstår som en lite troverdig fremstilling av personen. Eks: Autist symptomer = kul og smart, utro mot dama=fyren har draget, Alkoholiker = classy og fet på fylla.

En biografi som «First man om the moon» hadde en ekstremt bra tolkning av Neil Armstrong, de får frem at han var en dårlig far og socially awkward uten at det går utover helte-imaget hans. Mye mer troverdig og man stoler mer på de gode sidene ved karen når de har med noen av de dårlige