Jeg har kun jobbet med disse fire som har gjennomgått kjønnsoprasjon. Det at de angret hadde stor del av grunnen til at de kom i kontakt med meg og mitt arbeidssted. De som går igjennom denne prosessen og er fornøyd trenger vel ikke psykisk helsehjelp antar jeg.

Og jeg syns det er dumt at jeg skal bli uglesett fordi jeg er bekymret for en marginalisert del av befolkningen som har det vanskelig. Jeg har ingen intensjon om å stå frem som en helgen eller noe. Jeg jobber med generell psykiatri men det er en veldig økning av ungdommer som sliter med kjønnsidentitet. Nå har vel omlag en tredjedel av de jeg møter et vanskelig forhold til eget kjønn. Kanskje litt mindre men for 10 år siden var det nesten ikke et tema. Det er mulig det er lettere å lufte disse temaene nå og det er grunnen til at de er mer synlig men det blir bare en spekulasjon. Noe jeg har sett er at de som sliter med lav selvfølelse og mangel på identitet er ofte de som ombestemmer seg når de får det bedre psykisk. Men igjen det blir bare mine egne observasjoner og jeg sier ikke at det er en sannhet.

Disse jentene var 17-18 år.