Skal prøve å svare på alt. Hva forteller disse menneskene meg og tar de lett på det?

De forteller at de ikke kjenner seg hjemme i sin egen kropp, i samfunnet, familien, skolen, generelt at de føler noe ikke stemmer. De tar absolutt ikke lett på det. De prøver desperat alt som skan skape en form for tilhørighet.

Hvor høy andel av de jeg jobber med som angrer seg har jeg ikke tall på. Og det er jo anektodiske bevis jeg har som ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten. Dvs at de tallene jeg opplever er ikke overførbart til hele populasjonen med transfolk. De jeg jobber med sliter ganske alvorlig psykisk og det kan kanskje øke frekvensen av søking frem og tilbake. Men jeg tenker at rundt 20-30% av de jeg møter som bytter kjønn bytter tilbake. Det er svært få som har operert seg da jeg jobber med de som er under 18år og operasjon ikke er vanlig da men har hatt tilfeller av det også.

Om det er innafor å prate om så kan du se på den andre brukeren her som jeg mener ikke syns det er greit hva jeg sier. Og jeg mente ikke at det var problematisk å snakke med venner om det her men i feks et slikt fora som her på freak.

Til fulmen:

Jeg skrev normal i hermetegn av en grunn. Hvem sier jeg ser på disse med de syndrome e som avvik? Jeg ser en person. En person som har et avvik i sine kromosom men det bryr jeg meg ikke om. Jeg kan se en person med en arm og lar ikke det faktum at han har en arm definere han som person. Han er bare en helt vanlig kis som tilfeldigvis har en arm.

Hva koster det meg å ha et mer romslig syn på dette? Ingenting, men det er desverre ikke slik at jeg mener at menn kan bli damer. De kan føle seg som dame, jeg kan behandle de som dame og kalle de som dame. Men som sagt tidligere, når jeg kommer hjem til meg og mitt så tenker ikke jeg at den mannen nå er en dame.

Jeg har hjulpet flere ungdommer i prosessen med å bytte kjønn. Har hjulpet de å bytte navn, retter på folk når de bruker det gamle navnet, har hjulpet de å kontakte lege på riksen for å starte medisinell og/eller operasjonell kjønnskorrigering, har vært med gutter å sett på dameklær,pratet med de og gitt de full respekt og rom for å være den de er. Jeg jobber med å motvirke suicid hos ungdom og det er jeg god på.

Min private mening påvirker ikke meg i jobben jeg gjør. Og hva jeg tenker i mitt stille sinn påvirker ingen.

Bortsett fra disse innleggene her nå så har jeg aldri sagt hva jeg mener om dette til folk som jeg ikke er trygg på kan tåle motstridende meninger. Jeg sitter ikke å sier dette til folk her og der fordi jeg har ingen interesse av at min mening skal være den "rette". Du mener det du mener og det er fint. Jeg mener det jeg mener og det er vel også greit tenker jeg. Jeg sier ikke at jeg har rett heller.

Hvorfor er dette et tema det ikke er lov å være uenig om? Man skal enten være woke eller holde kjeft og det syns jeg er teit. Men det heller påvirker ikke meg for jeg deltar ikke i denne debatten (bortsett fra nå lol).