Her var det jammen mye synsing, og lite kunnskap.

1. Sosialtjenesteloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge, uavhengig av om de er lovlige eller ikke. Det gis likevel noe anledning til forskrifter. Noe som brukes flittig. Eksempelvis vil de som oppholder seg ulovlig få oppfyllt sine behov, men må da gi avkall på en visjon om frihet.

Dette at forskriftene gir visse unntak for hjelpeplikten, er likevel ingen blankofullmakt. Dersom man som "ulovlig asylsøker" til slutt gir opp, og går på Sosialen, vil man få tilbud om overnatting og det nødvendigste, men vil selvsagt bli plukket opp av Compani Anundsen ved første anledning.

2. Samme lov, som stiller krav om nødløsninger for bolig og livsopphold, gjør det også uvesentlig hvorfor en nødsituasjonen har oppstått. Sosialtjenesten er pliktig til å hjelpe dersom det er en nødsituasjon. Hvorfor det er en nødsituasjon, uansett hvorfor, er uvesentlig. Om dette er fordi A har brukt alle pengene sine på heroin, istedet for mat og husleie, skal sosialtjenesten likevel sørge for at han har dette. De får da muligheten til å sette vilkår til neste runde. Men disse vilkårene er i strengeste fall at man får daglige utbetalinger via kontantkort, eller at det gis administrasjon av utgifter.

Samtidig er det en vanskelig etisk balansegang for Sosialtjenesten. Fordi det kan, under dagens regelverk, vanskelig rettferdiggjøres at en brukers livsopphold utvides for å dekke rusforbruk, og dermed i praksis bruke fellesskapsressurser på noe ulovlig. Dette kunne man enkelt ha løst ved å avkriminalisere. Men igjen ville ikke det å finansiere et rusmisbruk være hjelp til selvhjelp...

3. Det finnes ingen nødboliger som eksplisitt tillater at brukerne ruser seg. Det er derimot mange som ikke har rusfrihet som en forutsetning, og motsatt. Tanken er da at de som er i en situasjon der de forsøker å komme ut av rusproblemene, skal plasseres der rusforbudet håndheves. De som ikke på tidspunktet er på vei ut av dette, plasseres der rusforbudet ikke håndheves. Man påtvinges altså ingen avrusning, fordi man er bostedsløs.

Forøvrig lider hele rustilbudet i Norge under en misforstått virkelighetsoppfatning om at det er rusbruken i seg selv er problemet, og ikke en del av symptomene. Og at ALL RUSBRUK utover alkohol i måtelige mengder er kriminalitet. Når det avgjørende innen norsk politikk sakte beveger seg innenfor dette, så står anti-rusorganisasjonene og hyler av skrekk.

4. Dersom du ikke er i stand til å skaffe bolig selv, skal Sosialtjenesten gjøre dette. Det er gjentatte ganger eksplisitt i lovgivningen og fortolkningen at Sosialtjenesten ikke har lov til å la være å gjøre jobben sin, fordi om de har for mye å gjøre. Likevel skjer dette, fordi lederne ved de enkelte kontorene settes til budsjettansvar ovenfor lokale politkere, som på gjerne salderer sine budsjetter ved å kutte i de lovpålagte tjenestene de skal tilby. Eksempelvis er det kommuner som har et vist antall "nødboliger", og fordeler disse via en skjønnsvurdering. De sier da at det er "fullt" når femtemann kommer. Om en av de som rammes av dette er i stand til å klage til fylkesmannen, blir det brev med streng beskjed, tilbake.

Så er det desverre slik at det er mange som faller utenom dette systemet. Dette er ikke selvforskyldt av de som detter utenfor. Å få seg til å si dette vitner om mangel på innsikt i problemstillingene rundt sosialt arbeid. Dersom man er i en fortvilet situasjon og frustrasjonen bobler over, så kan det derimot skje at denne frustrasjonen misforstås av udugelige ansatte på NAV-kontorene rundt omkring, som skriker etter uniformerte vektere og kaster utestengelser etter brukerne. Når disse da føler seg avstengt.

Det er enkelte som likevel velger å stå utenfor, som romfolk, dette fordi de oppholder seg i Norge utenfor de forutsetningene som er satt. Konsekvensen av da å oppsøke hjelp er at de blir utvist, og sendt hjem, noe de ikke vil fordi situasjonen der hjemme er enda værre enn det å bo i en garasje i Norge. Når det gjelder rusmisbrukere, så handler det i stor grad om at all den energien de har, mobiliseres til å sørge for neste rus. Det finnes derfor ingen energi til å skaffe en bolig, gå på Sosialkontoret, fylle ut skjemaer og svare på masse spørsmål. Dette spekulerer etatene vilt i, og setter opp voldsomme barrierer, så det skal bli vanskeligst mulig.

Dersom man ønsker å hjelpe folk som står i en slik situasjon, foreslår jeg at du neste gang du ser en tungt preget rusmisbruker som sitter ensom på en benk, setter deg ned og spør om du kan spandere en kopp kaffe. Om du da tar deg litt tid til å prate med denne personen som om det er et menneske, så vil du faktisk gjøre noe "systemet" ofte ikke er i stand til. Det kan være et bedre bidrag enn å lage en innsamlingsaksjon for å betale noe du allerede betaler skatt for...

Du skal, i prinisppet, få nødbolig samme dag. Dette som oftest et hospits, eller i andre tilfeller, hotell.

For noe vrøvl. Dersom man ikke er i stand til å håndtere pengene selv, kan og skal NAV sette vilkår forvalte pengene for deg.