Nå skal jeg fortelle deg noe.

Jeg kommer fra en bra familie, gode foreldre og søsken, normal økonomi og alle i jobb. Mamma og pappa går på tur hver dag og er så vidt de smaker alkohol.
Før holdt jeg på med hest og trente mye, hadde jobb og lappen. Jeg var en positiv jente som gledet seg til å gå på jobb, jeg betalte husleien min, maten min, jeg følte meg veldig selvstendig.

Så flyttet jeg fra den øyen jeg kommer fra og til Bergen. Det gikk fort fra amfetamin til heroin, heldigvis er det ikke slik for noen men det er skremmende hvor fort det kan gå. Hele tiden tenkte jeg at jeg hadde full kontroll, sparepengene mine trodde jeg at jeg hadde for alltid. For når du svever på en sky full av rus tenker du KUN der og da. Du tror at ingen kommer til å finne det ut og at du alltid kommer til å ha det samme utseende. Men det er feil!

Jeg mistet kontakten med hele familien, jeg hadde ikke hus lenger, ingen penger, armene mine var full i stikk og blåmerker, overdoser var ikke alvorlig i mine øyner lenger og mye mer.

Vær forsiktig, du kommer til å miste alt du har før du vet ordet av det. Ja, alt utenom narkotikaen da.


Leste bare første siden av tråden da jeg svarte...

veldig bra om du har klart deg så lenge uten! Da er du på god vei