Okei... Så viss jeg er med kameratgjengen min feks, og jeg hører en en klar og høy lyd som ingen andre hører, er hørselen min som stemmer da, eller er det kanskje noe som skjer i hjernen?

Skriver en liten historie, om selverfaringer med det å høre stemmer som ikke finns. Grunnen til at jeg hørte stemmene, var at hadde røyket for mye syntetisk cannabis over en lengere periode.

Jeg har hatt hørselshallusinasjoner før, og ikke sånn der du hører lyder, men der du hører folk som snakker til deg. Det startet med at to personer som prater bare mumling osv, så jeg legger jo to pluss to sammen, og tror dette er naboen. Dette skjedde hver gang når jeg skulle søve btw, ihvertfall i starten, eskalerte seg. Men tilbake til historien, ja jeg hører de samme folkene små krangle så og si hver natt, og trodde først at det var en familie med skikkelig familietrøbbel. Når jeg først ble sammen med exen min, og hun lå over, så spurte jeg jo hun så klart, om hun hørte kranglingen som foregikk.
Og hun hørte jo ingenting, og det var jo da jeg begynte å skjønne at nå var det noe underlig på gang, i hodet mitt. Når jeg først begynte å legge merke til dette, så begynte kjeftinga og komme til meg. Var skikkelig moraliserings prat, der jeg burde valgt annen livsti osv, ifølge stemmen i hodet.
Etter det så begynte det og bli værre å værre, kunne nesten ikke være alene uten at jeg hørte stemmene. Og så en dag hørte jeg en av mine beste kammerater, kjefte helt brutalt på meg, og skulle banke meg, for livstilen jeg har valgt osv. Dette skremte jo meg, men var visste jo da at det var i hodet mitt.


Men ett halvår senere skjedde faktisk dette, ikke i nærheten av så illle som i hodet mitt, men ganske likt.



Var også engang, da jeg var hjemme til en kompis, jeg skulle ned og hente noe å spise på, så kommer hunden bort til meg. Og så klart snakker hun til meg, ikke med munnen liksom, men hver reaksjon hunden gjorde, så var det liksom en jente som pratet. Jeg ga henne litt mat, og alle vet jo at hunder blir glad når de får noe godt og tygge på, og da sa hun. "Tusen takk! Du er kjempesøt, og du er så snill". Så måtte jeg dra fra hunden, den ble kjempe trist, og den jentestemmen i hodet mitt, sa "Åhhh ikke dra fra meg da etc etc"
Og jeg sverger det var akuratt når bikkja reagerte stemmene begynte å komme.

Det var da jeg virkelig skjønte, hvor smart hjernen egentlig er, og hvor mye den egentlig kan kødde med deg.

Ble litt langt, men poenget mitt er uansett, man kan ikke alltid tro man hører, ihvertfall ikke viss noen andre hører det. Og det finnes sikkert folk med samme tilfellet som jeg hadde, som kan tro at disse stemmen feks er "ånder" eller diverse andre ting.