Jeg var en pøbel da jeg vokste opp. Skulle være så forbanna tøff hele tiden, og det lagde mange problemer i livet.

Jeg har nok vært disponert for depresjon og angst hele livet, men jeg var ikke dum og skolen feks var lett.

Men jeg endte jo opp med å bli utbrent, deprimert, og da påfølgende selvmedisinering som førte til avhengighet og faenskap. Heroin og all mulig drit.

Jeg hadde strengt tatt akseptert at jeg ikke ville bli gammel. Nå har jeg jobba meg gjennom det, er nykter, eller LAR nykter da.

Jeg har fått en ganske god jobb, får mye skryt og det er gode karrieremuligheter. Også fått meg kjæreste og vi ble samboere i jula.

Får fortsatt oppfølging fra LAR og psykologen der sa at hun ikke kan huske på sine 12-13 år der, noen som har hatt en så stor snuoperasjon som jeg har hatt.

Det er jo hyggelig å høre. Jeg tok i mot hjelpen, og istedenfor å gi opp så bretta jeg opp ermene. 2023 fikk jeg lønn for strevet.

Jeg er en solskinnshistorie, og det er jeg ikk flau for å si. Nå bruker jeg erfaringene mine til å hjelpe andre med samme type problemer.

Jeg vil si jeg er vellykket, men jeg føler meg ikke sånn. Selvbilde jobbes fortsatt med og man skal være på vakt. Jeg er glad jeg ikke er 16 år nå.

Verden er blitt stygg for våre unge håpefulle. Trur det er verre nå. En undersøkelse viste at det var mindre psykiske lidelser nå blant unge, men jeg frykter det er underrapportering pga flink pike/gutt syndrom.

Now smokes, lets go!