Trådstarter ba om relevante svar, så veldig barnslig og unødvendig å komme inn med private synspunkter på om du tror eller ikke og hvor psykisk syk man er eller ikke når det ikke er det som skal diskuteres eller poengteres her.

Til TS: Man trenger ikke lese bibelen for å kjenne gud. Jeg vil anbefale en bok som heter "Gud gjør ingen religiøs". Det er mere en tegneserie enn bok egentlig, og veldig artig og lettlest. Den vil jeg også anbefale til andre som har av oppfattelse av Gud bare er en mann med skjegg i himmelen som peker dømmende på folk. Det trodde jeg da jeg var ung men fikk av denne boken en helt annen forståelse for hva "Gud" egentlig er. Gud er kraften i skaperverket, rett og slett. Og tviler man på den kan man bare sette seg ned å reflektere over hvor unik eksistansen egentlig er, hvor fascinerende gjennomført alt fra en plantes indre stilk og geometri i blomsten er til hvor utilfeldig system vi mennesker er utviklet av.

Kristendommen er troen, på linje med Islam, Buddhisme, Sikhisme etc. Gud er skaperen, uavhengig tro, og Ånden er det vi kjenner han gjennom. Det du mangler siden du ikke "føler" å ha blitt frelst, er den Hellige Ånd i deg. Eller kjærligheten og universet som det blir beskrevet som i Buddhisme, Hinduisme og Paganisme.

Man trenger ikke lese bibelen for å komme i kontakt med Gud/Skaperen/Universet(kjært barn mange navn), men bibelen vil gi deg en økt forståelse av historien på jorda way back. Omtrent den samme historien er også historien bak egyptisk historie og mytologi. Men det er også viktig å huske at dagens religionsbøker mangler flere bøker fra den originale tiden og har blitt litt som "hviskeleken" hvor historier og ord har blitt feiloppfatta og videreført i en litt annen variant enn sånn den som starta skulle få det fram.

Som Thraxes sier så vil bønn (flere varianter finnes, ikke bare det å sitte på kne å be, men foreksempel det å sitte i stillhet å takke og ønske og visualisere, meditasjon, ritualer etc) gjøre at du blir mer åpnet opp og motakelig, men det må gjøres med lidenskap og ikke på en overfladisk måte, man sier at man skal be med både hjertet sjela og leveren, samme vil jeg legge til at gjelder punktet hvor han skriver at "Grunnen til at vi er til er for å be og seff alt det andre, skole, gifte seg, ha det morro, jobbe osv" - at ingenting av dette er Grunnen til at vi er til med mindre vi gjør det med stor kjærlighet og lidenskap. Du skal følge sjela og ditt indre, og ikke nødvendigvis jage etter en god jobb i noe du egentlig ikke liker eller være med på alle festene kameratene dine er med på bare for å gjøre det.
Man skal også ha et rent hjerte og unngå å snakke eller tenke stygt om andre eller seg selv, unngå vold, ikke ønske andre noe vondt, ikke lyve, ikke være sjalu, nedverdigende oppførsel osv (generere negativ energi og mønster). Man kan lese bibelen så mye man vil eller også gå på bibelskole og kalle seg blodkristen, uten at det har noen som helst verdi om du ikke faktisk practice what you preach. Se på Jesus som et forbilde, og tenk på hans gode gjerninger i hverdagen og forestill deg at sånn skal du også handle.

Og bare en siste kommentar her så bruker Skeetonez et argument mot Gud som blir brukt av mange ateister, og som jeg også selv har tenkt, at det er teit å tro på noe som ikke har blitt bevist at eksisterer engang - men så får dere også huske på at det heller ikke er bevist at han/den/det IKKE eksisterer Minner også om utallige overnaturlige hendelser gjennom mange tusen år i menneskers liv, samt uforklarlige helbredelser, livsforandrende åpenbaringer, og det faktum at absolutt all dokumentasjon fra eldre kulturer viser at de trodde på og fikk hjelp av en uforklarlig kraft. Det er først etter bokbrenningene på 1800-tallet og ødeleggelse av diverse sivilisasjoner og kulturer at det gradvis ble mer og mer normalt å ikke tro.