Sitat av
entropi
Beklager hvis jeg fornærmet deg, jeg mistenker deg ikke for å være motstander av kvinners rettigheter. Jeg mistenker deg for å overdrive "kvinneproblemer" (sikkert ikke med vilje), noe som jeg mener er en viktig grunn til at dette med graviditet er et evig diskusjonstema i forbindelse med ansettelser. Du påstår at jeg mener dette for å være politisk korrekt, men graviditet, og kvinners stilling i arbeidslivet generelt, er faktisk ting jeg har førstehåndserfaring med på godt og vondt.
Det er dette jeg mener er å overdrive kvinneproblemer. At gravide kvinner er så veldig irrasjonelle er meget overdrevet. Ja, man blir fortere sliten, lettrørt og kanskje litt mer utålmodig. Partneren er nok den som merker det best. Men man klarer å opptre rasjonelt på jobb altså. Å hevde at det er en risiko å ha gravide kvinner i jobb fordi de er irrasjonelle og ustabile, er på linje med å hevde at kvinner er problematiske arbeidstakere fordi de blir aggressive av pms. Det er tull, rett og slett.
Det blir litt som at jeg skulle være skeptisk til å ansette skilte menn på 50 fordi de ofte blir så tafeste og ekle i midtlivskrisen (ja, det er mer vanlig enn du liker å tro, og igjen: personlig erfaring). Men folk flest er i stand til å styre sine impulser og opptre profesjonelt på jobb, og å gå rundt å frykte at de ikke klarer det er å overproblematisere.
Det varierer nok veldig etter bransje, og generelt har det nok kommet seg en del (sikkert mye pga lovverket). Men jeg synes denne tråden illustrerer godt at det fortsatt er enkelte forstokkede holdninger og mye generell overdramatisering rundt utfordringen med graviditet i arbeidslivet.
Nå, de aller fleste gravide kvinner håndterer graviditet helt utmerket. Jeg har ingen førstehåndserfaring fra diskriminering av gravide i arbeidslivet, så der står du nok sterkere enn meg. Jeg har likevel erfaring med gravide kvinner, og det bør slettes ikke være en kontroversiell påstand at noen kan opptre både irrasjonelt og ustabilt under graviditet. Jeg hevder ikke at det
er et problem å ha gravide kvinner i jobb, jeg sier at det
kan være et problem. Akkurat som at det kan være et problem at menn i femtiårene tafser på småpiker. Uansett, det var ikke poenget i det hele tatt. At det blir overproblematisert i arbeidslivet kan godt hende, det vet jeg lite om. Men du kan ikke hevde at jeg overproblematiserer det i denne tråden, det har du rett og slett ikke nok informasjon til å konkludere med. Jeg har bevisst vært forsiktig i formuleringene mine.
Jeg tror helt ærlig vi er mer enig enn diskusjonen kan gi uttrykk for. Det eneste jeg sier er at jeg har forståelse for arbeidsgivere som ikke har mulighet til å ansette en person som forsvinner ut i permisjon etter kort tid på jobb. Om permisjonen stammer fra graviditet eller ødelagte knær er ikke så veldig viktig. Om du i tillegg vet at personen
kan komme til å ha humørsvingninger (igjen, graviditeten er sekundært her. Om ustabiliteten stammer fra graviditet, bipolar lidelse, depresjon eller medisiner er likegyldig) og man har andre like kvalifiserte personer som også ønsker stillingen, så er det plutselig lett å velge den som ikke er gravid. Her kan jeg også påpeke at ja, de andre kan også ha problemer som ikke synes like godt, men som det så pent ble formulert lengre oppe, så er forskjellen at du
vet.