Jeg hadde nettopp skiftet om til sommerdekk på forhjulene på bilen etter at vinterdekkene mine punkterte, og jeg trengte bil, og jeg så ingen annen mulighet. Dette var på våren, og det hadde vært fint vær hele uka, og selv dagen vi skiftet på var intet unntak. Etter litt arbeid med å skifte dekkene, rydde inn utstyret og vaske bilen, tenkte vi at skulle avslutte med litt røykings.

Det ble mørkt, og jeg bestemte meg for å dra hjem. Første jeg legger merke til når jeg går ut døren, er at det er en finfin blanding av kulde og snø og regn. Og det legger seg et fiiiiiiint lag på veien selvfølgelig. Jeg tar sjangsen, og det skulle jo gå fint, jeg bodde 10 minutter unna.

På vei hjemover da, så får jeg en liten wake up call: en kar har kjørt ut i en dyp grøft med bilen sin, og både politiet, og NAF rednigstjeneste er på stedet. Fjern som jeg er blir jeg litt satt ut av blålysene og at det ville vært jæææævlig skækt å sette seg fast med bilen her; foran meg var det en oppoverbakke, og allerede 2 meter inne i bakken klarer ikke bilen mer. Den ville heller nedover igjen..prøver desperat et par ganger i håp om at kjære forhjulstrekkeren bare kunne gjøre et jævla unntak akkurat nå! Niks..

Det endte opp med at jeg sa faen heller, og gikk nedover mot politimennene som var nede på ulykkessstedet. Prøver å se casual ut og være litt ydmyk og være klar over at jeg hadde driti meg ut, og høre om de kunne få til en avtale med bed bergingsbilen med å bare dra meg opp bakken. Det hopte seg opp med kø etterhvert på grunn av ulykken og meg stående fast i bakken. Jævlig nedtur situasjon å stå i når du står der som utlending, på sommerdekk, på snøen, og ikke minst drit fjern.

Første jeg får slengt i trynet er: "sommerdekk? du må da faen meg følge med på værmeldingen gutt." Videre sa han at jeg burde være glad for at dem var opptatt med den ulykken ellers så hadde dem vurdert å inndra førerkort for uaktsom kjøring. Tenkte at de ikke var så jævla glad for å stå ute i det drittværet selv, men fy faen, når dem er i uniform så er det lov å ha en høflig tone. Men det hadde jo ikke vært så smart å svare tilbake heller når man så og si har skutt seg selv i leggen.

Fikk heldigvis hjelp av en gjeng lættis polakker og noen andre naboer etterhvert som ble drittlei av den køen utenfor husene deres til slutt. "Shit happends" sa han ene gamle polakken. De tok det hvert fall med et smil, og ønsket meg lykke til videre på turen.