Det er nå sju år siden jeg var singel. Utroskap har for meg alltid vært like uaktuelt, det er rett og slett ikke akseptert der jeg kommer fra (jeg er ikke religiøs, bare så det er sagt). Jeg hadde absolutt ikke hatt samvittighet til det, men nå er jeg ganske empatisk av meg (da jeg gikk gravid og vannet gikk og vi måtte dra på føden gråt jeg en skvett siden samboeren min egentlig skulle jobbe den helgen med et viktig prosjekt, og så ødela jeg alt). Heh...

Men så til poenget mitt: på seg selv kjenner man andre, var det en gang en klok sjel som sa. Jeg stoler 100% på samboeren min, siden jeg har det så utrolig bra, og det kunne ikke falle meg inn å bytte ham
ut, om det så bare var for noen timer!
Akkurat sånn følte ei venninne av meg det for sin kjæreste. Hun var trofast og hadde det utmerket, å være utro var uaktuelt, hun elsket jo NN!
NN derimot, var vel det man kan kalle sykelig sjalu. Han skulle vite hvor hun var, hva hun gjorde til enhver tid, ble mistenksom hvis hun stod lengre på badet enn hun pleide før hun skulle ut, kom med beskyldninger som overhodet ikke hadde rot i virkeligheten og unnskyldte seg med at han var så usikker og hadde dårlig selvtillut og var redd for å miste henne.
Etter en stunf viste det seg at det var HAN som hadde svin på skogen! Han hadde flørta på nettet med mange andre damer og til og med sendt...eh...ganske så erotiske/pornografiske bilder og videoer av seg selv osv.
Jeg leste i et blad i sommer en gang at er man/har man vært utro selv eller kunne tenke seg å være det, er det større sjanse for at man mistenker partneren sin for å være det også. Da vet man på en måte hvor lett det egentlug er, og man blir helt paranoid tilslutt. De som har en paranoid personlighetsforstyrrelse tror for det første at alle er ute etter en, og de aller, aller fleste beskylder kjæresten for å være utro, uten noen form for bevis i det hele tatt. Trist, men sant..

Har man store problemer med å stole på partneren sin foreslår jeg en god og lang samtale en kveld, gjerne over et glass vin
Hjelper ikke det, og man fortsatt er sykt mistenksom uten å ha noe bevis, foreslår jeg en tur til psykologen. Har man problemer med tillit i et forhold er det dømt til å misslykkes før eller senere.

Kommunikasjon, ærlighet, kjærlighet, gjensidig respekt, tillit og selvfølgelig det å være trofast er de viktigste byggesteinene i et forhold synes jeg. Mangler det en ting, blir det et stort hull man ikke kan tette igjen med noe annet (fantastisk sex veier f.eks. ikke opp for mangel på respekt, iallefall ikke på sikt).