Etter mye refleksjon har jeg funne ut at livet som utvikler ikke er mitt kall. Det er for tungt for meg og jeg gleder meg ikke lenger til å stå opp og møte dagen. Egentlig er det mer enn bare jobben jeg mener er feil i livet mitt nå, men jobb er viktigst, så én ting av gangen.

Jeg føler meg nesten alltid som den dummeste i rommet, og tror ærlig jeg ikke har hjerne for dette. Føler meg helt grillet etter en dag på jobb. Er utadvendt og sosial, arbeidsom og nøye, men ikke smart på den måten at utvikler er noe for meg. Sosialt er jeg, etter min mening og HR, noen steg bedre enn mine kollegaer, men det hjelper meg null i dag.

Så hva kan jeg finne på nå? Jobbe inne i butikk har jeg gjort nok av i livet, og det føles som 10 steg tilbake. Har heller ikke spesielt lyst til å gå tilbake til 3-5 år til med skole, men må det til så gjør jeg det igjen. Det som virker mest appellerende er humanitært arbeid i utlandet. Ønsker å kunne gjøre noe for andre. Ikke sitte inne og gnome hele dagen for en bedrift jeg ikke lenger føler tilknytning til, uten at det er noe vondt ment der. Mentalt sett er jeg såpass nedbrutt av min nåværende situasjon at det føles som en hastesak, men vet realistisk sett at dette er noe som tar tid. Si opp jobben, leieavtaler, informere familie og venner, etc.

Setter pris på alle forslag, eller om dere har noen historier fra deres eget liv hvor dere har skiftet retning eller gjort noe helt annet enn det dere gjorde før