Unger ble nevnt. Og med det Tommel Totter sa mente du det var en risk du var villig til å ta.

Jeg ser for meg et scenario der dere får unger. Hverken du eller han endrer dere, fordi unger ikke forandrer folk såpass mye. Etterhvert finner ungene utav hva som skjer. Og har skjedd. Lenge. En eller flere i familien deres begynner å misbruke rusmidler. Dette forverrer situasjonen.

Ikke lag unger som kommer til å hate mor, far eller begge. Og kanskje annen familie og venner.

Akkurat nå er det du som er viktig. Om dere får unger blir det dem.

Ønskes kjøpt: Tilfelle der et skrantende forhold ble reddet ved å få unger.
______

Over til "Det er bare noen ganger at han er sånn, resten av tida er han en 10": Hva blir summen av ham? Trekker ikke det han gjør "gang på gang" ned noe voldsomt?

"Men det skjer bare 1 gang i måneden at han er en 1 eller 5 eller hva faen, og det er jo bare 3% av dagene. Fortsatt 97/100 altså!"

Slik matematikk virker som pur rasjonalisering for meg. I en rettsak for eksempel ville det ikke fungert sånn. Der kan du være føkkings Norman Borlaug, og fortsatt bli dømt til livsvarig fengsel på grunn av noe som skjedde bare den ene gangen.
______

Dere ble sammen da dere var 21, han har fått til et liv der han kan pule hvem han vil, og fortsatt ha deg som ubesudlet backup som klandrer seg selv. Fint for ham. Jævlig for deg.

Tipper det kun har vært dette ene seriøse forholdet, og at du dermed ikke vet hvordan det kunne vært. Som fisk som ikke vet hva vann er, fordi de svømmer i det hele tiden.

Det virker kanskje skummelt å gå ut av et stabilt forhold. Andre folk på din alder har nok ikke hatt noe slikt, er single, på jakt, lei av dating, misunnlige på det du har. Men vet de egentlig hva du har? Vet de hva du mangler, som de har?

Finn folk som har vært i lignende situasjoner, men har dem bak seg. Finn ut hva de gjorde, og ønsket de hadde gjort.

Hjernen din elsker ham. Men det betyr ikke at du må like ham.