Jeg tenkte kanskje du nevnte flere hypotetiske eksempler fordi du ikke ville være så konkret om din situasjon. Hvis du faktisk har familie, venner, kollegaer, kompiser, venninner og kjæreste i denne kategorien, så er det litt urovekkende. Det kan være at
A: du har adferd som gjør at du lett havner på kant med andre,
B: du har et uheldig mønster med å havne i skadelige forhold eller
C: du har bare statistisk helt usannsynlig mye uflaks med folk (forhåpentligvis tar du det igjen med hell i spill).
Eventuelt alle tre, de er ikke gjensidig utelukkende.

Det som er fint, er at tipsene egentlig funker på alle tre tilfeller, fordi de tar utganspunkt i at begge parter har rett til å velge bort relasjoner som ikke funker for dem, men ikke har rett til å tvinge/presse/manipulere andre til å endre seg for å beholde relasjonen. Uavhengig av hvem, om noen, som objektivt sett er den rimelige part.

Hvis det faktisk er du som er urimelig, så vil ikke denne oppskriften skade dem. Tvert imot, den innebærer at du er tydelig på hva du forventer og tar konsekvensen av å ikke få det innfridd, i stedet for at du prøver å presse eller tvinge dem til å bli den du vil de skal være for deg. Hvis det ender med at ingen gidder, så er det opp til deg om det er ok, eller om det er verdt å fire litt på kravene. Det er greit å ha krav andre opplever som urimelige, det er bare ikke greit å kreve at andre skal innfri dem.

Presisjon: dette gjelder for noenlunde symmetriske og uformelle relasjoner. Du kan åpenbart ikke bruke det på seksåringen din eller en du er arbeidsgiver for.