Hei Freaks! Tenkte jeg skulle dele min første erfaring med LSD til dere.

Setting: Fredag morgen. Jeg og min barndomskompis i hans hus med ingen andre tilstedet. 13 grader og overskyet, men fortsatt fint vær. Store vinduer med utsikt over sjø og skog. Verdt å nevne at jeg praktisk talt vokste opp i dette huset så det føltes behagelig å være der.

09:00 40ug LSD ble inntatt på tom mage. En 120ug sukkerbit knust og delt i 3 deler. 1 del ble igjen.

09:30 Tenkte jeg skulle ta meg en dusj før ting begynte å skje slik at jeg følte meg vell. Det første jeg føler er at fingertuppene blir litt følsomme (elektrisk?). Dusjen føles som en oase. Trekker opp gardinene for å se ut. Hva har skjedd med fargene på gresset og trærne? så grønt alt er. Jeg føler meg lett som en fjær og gange er rart.

10:00 Tilbake i stuen med kompisen min. Jeg føler meg stein fra brystet og opp, som om jeg jeg har spist edibles, men med en klarhet. Ikke det tåkete hodet du får av weed. En elektrisk klarhet. For et rent stoff tenkte jeg.

11:00 Herregud så fint alt er! Synet mitt er 1080p og sylskarpt. Verden har fått et saturation filter som godt kan sammenlignes med dette. http://img15.hostingpics.net/pics/57...indeferduo.jpg

12:00 Heftig bodyload men føler meg fortsatt lett. Rar følelse. Gress og detaljerike gjenstander bølger vagt når jeg ser på det. Følte da det var normalt og tenkte ikke noe mer over det. Ser ingen geometriske figurer i himmel og vegger, for lav dose. Kognitive prosesser er veldig hemmet. Ord gir lite mening. Bilkjøring og kompliserte dataoppgaver oppgaver krever en annen abstrakt tankegang enn mitt syrehode har i øyeblikket.

I stuen hang det flere malerier som jeg fant interessant. Jeg følte jeg kunne duppe fingeren i vanndammen på bildet. Som om det ikke var noen begrensinger.

13:00 konseptet tid, rom og meg har sunket ned i et svart hull og det svarte hullet forstår jeg ikke. Jeg bare er..et par øyne som observerer.

https://open.spotify.com/track/4r9CtoTORnhgolvhslLdTx

Denne sangen går i bakgrunnen da jeg åpner verandadøren for å få ta en titt ut. Jeg ble bare stående å se og høre. Alt var så levende og i takt. Det var det vakreste jeg noen gang har sett. Jeg følte fred. Jeg følte en vakker rolighet. Jeg følte meg over alt. Jeg følte meg tom.

De 5 minuttene sangen varte er brent fast i hjernen min og er noe jeg vil huske resten av mitt liv.

Alt føltes som en drøm. Skjønner nå hvorfor det har fått navnet Lucy. Tullet litt med ordtaket "I was blind but now i can see" under peaken. Følte da det ga god mening.

15:00 Er ikke lenger så lucid så en tur ut hadde vært fint. Vi går til en turløype. Et skikkelig paradis.Vi spaserer rundt i et par timer til vi venter på at det skal dabbe av. Føler meg fortsatt veldig påvirket men dagligdagse ting er nå mulig å gjøre.


Ettertanker og verdt å nevne:

Var litt redd for LSD, derfor jeg startet svakt. Angrer ikke på dette og føler at neste gang jeg gjør det er det ikke nødvendig for meg å øke dosen.

Følelsen man får på peaken går ikke ann å beskrive, uansett hvor mye dere leser på det. Følelsen var ikke menneskelig så blir litt som å forklare farger til en blind person. Enkelte personer kan sikkert føle dette som veldig ubehagelig.

Har fått en stor respekt for stoffet. Føler det kan lære meg mye.

Pass på å ha hele dagen for deg selv. Er du ikke ansvarsfri den dagen kan det bli litt panikk under peaken. Det varer lenge!

Føler nå jeg har åpnet en dør jeg aldri får lukket, men jeg angrer ikke