Forelskelse er at man er glad i og tenker mye på en person som man i tillegg vil ha sexuell omgang med.

Det jeg mener er feks at du kan være forelsket i en person, og så "bestemmer" du deg for at du ikke skal være forelsket lengre og bruker visse teknikker for å få det til, så er personen glemt på et sekund. Hvis du er forelsket i noen og de ikke er det tilbake, hvorfor fortsette å være forelsket?

Det er ikke så vanskelig å hijacke hjernen sin akkurat, men det er ikke akkurat sunt for psyken, men bedre enn alternativet. Er ikke det noe folk flest lærer seg i ungdomsalder?

EDIT: Det at jeg skrev at "de fleste" slutter å bli forelsket i 18-20 års alderen er bare piss. For de aller fleste blir vel følelsene svakere med årene. Men jeg er klar over at å ha evnen til å kontrollere hvem man skal være glad i ikke er noe hvermansen har. Men jeg tenkte at her på nFF er det mye reflekterte folk og da er det logisk at man "hacker" seg selv.