Det gjør jeg. Det hjelper ikke. Det kan føles bedre å komme seg vekk og ikke forholde seg til andre, men det fjerner ikke det underliggende problemet på noen som helst måte.

Når jeg får lyst på medisiner så er det ikke fordi jeg "føler uro", men fordi jeg ikke klarer å bevege meg på timesvis, og ikke kan jobbe. Blir det så ille at jeg ikke kommer meg til terapi så må jeg kanskje krype til korset. Jeg håper jeg slipper, men jeg forstår at det kan komme dit for noen at de faktisk trenger det.

Jeg er oppriktig glad for at du har funnet noe som funker for deg, men vær så snill å ikke anta at alle andres problemer er lik ditt problem og kan løses like enkelt.