Jeg får ikke akkurat dårlig samvittighet, men det er endel ting jeg ikke ville vært stolt av å fortelle dem. Selv føler jeg at jeg har en viss kontroll, og jeg har gått på noen smeller men lærer av dette. I perioder kan jeg føle at jeg får et litt fjernt forhold til familie og noen av vennene mine, men når det blir sånn bruker jeg å roe ned litt og sette av tid til de av familien min og venner jeg faktisk er glad i og vil vise at jeg bryr meg om. Er aldri ruset i familiesammenkomster og lignende annet enn å røyke nattings, og jeg føler at slike "rus-avbrekk" hvor jeg bruker litt tid på "nykter-ting" er noe av det som hjelper meg å holde en viss kontroll på bruken. Ruser man seg mye er det viktig å vise kjærlighet til de som bryr deg om deg, for hvis ikke ender man uten noen til slutt og da kan det virke meningsløst å slutte å ruse seg og bruken har lettere for å gå alt for langt. Med årene har jo folk funnet ut litt av hva jeg driver med, men det veier nok litt opp igjen at jeg gjør slike ting samt tar jobben seriøst og har økonomien greit på stell.

Et av de største faretegnene for en som ruser seg er når du alltid svarer nei til ting som ikke handler om rus, som å henge med småsøsken en dag eller middag hos bestemor. Eller når venner ber deg på kino eller lignende, og du umiddelbart leter etter en måte å bli med men fortsatt ruse deg. Da må man tenke litt over hva som faktisk er viktisgt av å ruse seg eller å komme seg ut og oppleve livet utenfor røykerommet/speedbula