Dette:
Sitat av
Marori
Om man ikke kan fortelle til venner at man sliter, hva har man venner for?
Sitat av
Anonym bruker
Å sprette en øl har alltid vært første vi gjør samme hvor vi er. Kommer de innom meg har de med et brett og drar jeg til dem er kjøleskapet fullt og ølen første velkomst, også på dagtid. Sist prøvde jeg å unngå det ved å si vi heller kunne ta en matbit ute enn å møtes hjemme hos en av oss, men så fort de bestilte øl til alle klarte jeg ikke si nei.
Det høres ut som det kanskje er flere i gjengen som burde kutte ned litt. Kanskje de blir glad noen endelig tar det opp? Hvor givende er egentlig et vennskap i lengden hvis alt man kan gjøre sammen er å drikke?
Har foreløpig ikke fortalt noen om problemet mitt. Ingen andre enn kone og familie vet hvor ille det har vært og jeg vil helst ikke si det heller.
Motgiften mot skamfølelse er å bli møtt med aksept. For at det skal skje, må du nødvendigvis slippe noen til.