Men det at man har en fremgang på for eksempel kategorisering av avvikende seksuelle legninger som sykdommer, er jo et direkte resultat av vitenskap. At homofili ikke lenger anses som en sykdom skyldes at vi har fått bedre kunnskap om hva dette egentlig er – kunnskap anskaffet gjennom vitenskapelige metoder. Vitenskap tvinger en til å bryte opp dogmatikk og dårlig begrunnede vedtak og holdninger, og fremmer kritisk, logisk og bevisbasert tenkning. Homofili har gått fra å være syndig, ulovlig og til en psykisk lidelse, for så å bli akseptert som noe medfødt, naturlig og helt ufarlig, som et resultat av den vitenskapelige fremgangen om temaet. Man kan ikke være sikker på at man med velapplikert vitenskap får rett første gangen, men man kan være sikker på at man over tid får en fremgang.

Diagnostisering av ADHD er et komplisert og omstridt tema, men samtidig bruker man vitenskap for å følge nøye med på om diagnostiseringen og eventuelt medisineringen statistisk sett bedrer situasjonen for barna det gjelder eller ikke. Og det at det er omstridt er jo et av vitenskapens mange positive sider; alt er åpent for kritikk, og alle oppfatninger, hypoteser og teorier utfordres.