View Single Post
Jeg føler at skolene er en stor del av problemet. Helt siden jeg begynte å lære og skrive har jeg måtte følge faste oppgaver som jeg ikke var så flink til, selv når jeg spurte om å kunne skrive om et emne som passer meg bedre har jeg blitt avvist hver eneste gang. Argumentet var at jeg måtte følge et bestemt pensum som "alle" skal igjennom, men det fungerer svært dårlig for meg og svært mange andre. Når man ikke passer inn i den "malen" så blir man bare etterlatt av både de andre elevene og lærene. Det var heldigvis noen få ildsjeler av noen lærere som var der for å hjelpe meg når jeg trengte det mest, men der var jeg faen meg heldig og ikke minst takknemlig for at de var der. Men jeg hengte fortsatt en god del etter, og hva med de som ikke hadde det møtet med de?

Det var null rom for nesten noen som helst kreativitet i de fleste oppgavene jeg fikk også, og når man ikke bruker noe så mister man det etterhvert. Dessuten føler jeg at dagens klima ikke er åpent nok til at filosofene kan blomstre ordentlig.

Jeg ser stadig vekk kjempe kreative og dype innlegg som virkelig legger ut om problemet og deres mulige løsninger, men det har en tendens til å drukne litt i middelmådige innlegg, men jeg føler fortsatt at filosofene har etablert seg godt på nett, spesielt igjennom youtube og diverse forum. Ikke at jeg er uskyldig i det departementet, bare så det er sagt.

Man kan finne de, men man må bare lete litt. Forhåpentligvis kjøler klimaet seg nok i verdensamfunnet til at de kan tre mer fram i offentligheten.

Tja, dette er mine tanker rundt hvordan jeg oppfattet ditt innlegg. Om jeg er helt på bærtur så får du si ifra.