Personlig så stopper jeg ikke opp med mindre det er en person som har betydd og gjort noe markant for livet mitt. De personene du ikke klarer å la vær å smile mot når du ser dem.

Mens mitt inntrykk av de aller fleste fra skoletider, felles venner og gamle jobber er at dem ikke har noe bedre å gjøre enn å slå av en prat.

Kall meg gjerne sær og pek ut nærmeste hule men i mitt hode så er det ikke sånn det skal være.
Vi hadde vår tid. Det er en grunn til at vi ikke har hverandre i tlf-lista.