Jeg skal nå stille et grunnleggende spørsmål; Hvor mange av dere har faktisk pratet/sosialisert/tilbragt tid med en muslim?

Slik jeg opplever det når muslimer og islam i Norge diskuteres så ender det ofte opp med en negativt syn og frykten for kultur ulik den Norske. Frykten for at den "sterke" muslimske kulturen skal rævkjøre den "skjøre" norske kulturen. Men fortsatt så sliter de fleste med å gi en nøyaktig forklaring på hva kultur er.

Det er ingen tvil i at den norske kulturen og samfunnet kommer til å gjennomgå større og drastiske endringer. Jeg kan se for meg at færre og færre har bunader, færre konfirmerer seg, stå på ski og andre vinteraktiviteter blir erstattet med teknologibaserte aktiviteter, det blir lansert en halal grandiosa.

Og dette er slik det fungerer, kultur er aldri statisk men den er dynamisk. Kultur forandrer seg hele tiden og det er de fleste klar over.

Men i takt med forandring av den norske kulturen så vil også den muslimske kulturen i Norge forandre seg. Muslimer i Norge tilpasser seg demografien rundt dem. Det blir kanskje færre som praktiserer islam til punkt og prikke, vi får kanskje en moderne tolkning av islam, det blir åpenhet for diskusjon og tabu emner blir til vanlige emner.

Jeg selv er født og oppvokst i Norge og er av minoritetsspråklig bakgrunn. Jeg er også muslim.
For å gi et lite bilde av hvordan jeg er som en norsk muslim i Norge så kan jeg nevne:

- Jeg ber ikke fem ganger daglig, hvis jeg orker prøver jeg å rekke fredagsbønnen som er på formiddagen.
- Jeg har lest Koranen to ganger, men akkurat nå har jeg glemt å lese arabisk.
- Jeg elsker å diskutere og det beste jeg vet er å diskutere ømme temaer der livssyn blir debattert.
- Jeg tar meg en pils i ny og ne.
- Jeg spiser ikke gris av prinsipp, men jeg spiser alt annet. Med andre ord så spiser jeg ikke halal mat ute som f.eks kebab, burger og det meste av kjøtt utenom gris.

Det er meg som muslim i Norge, og det er ikke slik at jeg er super liberal muslim. Jeg ser meg selv på som moderat muslim uansett hvor dumt det kan virke. Og jeg er den første generasjonen av muslimer som er født i Norge.

Jeg vet ikke hvordan mine barn blir, men jeg antar de blir mer liberale enn meg.

Men det er ikke bare lett å være muslim i Norge. Det første jeg tenkte på når bomben gikk av i Norge var "Ikke la det være en muslim". Fordi jeg vet at dette hadde fått konsenkvenser for muslimer i Norge.

Å være muslim i Norge har utfordringer, kanskje ikke fysiske der jeg må løpe ifra en mobb som skal lynsje meg. Men i form av vedvarende spørsmål som stilles til lojalitet, kultur, fremmedfrykt og uvitenhet.

Jeg har vært på utallige fester der folk har begynt å le når de finner ut at jeg ikke spiser svin. Jeg har sittet i forsamlinger og sett på nyhetene, og hvis det har vært en terroraksjon hvor som helst i verdens av en muslim så har jeg følt blikkene og jeg har hørt kommentarene.

Min lojalitet har blitt testet. Norge vs islam. Jeg har forsvart meg i utallige diskusjoner der jeg har forklart gang på gang at islam ikke berømmer terrorisme og drap av uskyldige.

Alt dette varte fram til 2009. Etter det har jeg stoppet å diskutere fornuftig og unnskylde meg for terrorisme og brutale handlinger påført andre i krigssoner av muslimer. Jeg nekter å bli flau eller å bli kritisert for å være muslim.

Som tidligere sagt i denne tråden er religion en privatsak mellom deg og en skaper hvis man velger å tro på det.

Realiteten for meg idag er at hvis noen spør meg om islam og det å være muslim på en ordentlig og menneskelig måte så svarer jeg etter beste evne og forklarer hva det innebærer å være muslim i Norge.

Derimot hvis noen er etter for å provosere og starte hat diskusjoner, så pleier jeg som regel å forlate diskusjonen. Men noen ganger hender det at jeg provoserer med vilje.

F.eks:

For å provosere fram en useriøs kødd som driver med trolling, hvis jeg skal tenne han på alle plugger så er det beste å si.

La det merkes at jeg ikke mener noe av det jeg nettopp siterte. Men dette brukes for å vinne en trolldiskusjon hvor jeg ofte vinner siden vedkommende har lyst til å slå meg. Og dere skal ikke tro hvor mange som starter seriøse diskusjoner for å trolle.

Men in the end, så elsker jeg Norge og kommer til å gjøre alt for å forsvare dette landet. For Norge er digg.

- Til dovre faller.