Jeg er gjest hos q_werty og jeg underviser på universitetet, i kurset mitt er folk som har sitt første kurs etter videregående. Vi merker hva "ansvar for egen læring" har ført til, fordi studentene som begynner hos oss er ikke vant til å bli stilt konkrete krav til. Vi må bruke mer og mer tid og krefter på å lære bort studieteknikk og å få folk til å forstå at hvis de ikke jobber, stryker de. Fordelen for oss er at vi har studenter som faktisk ønsker å studere, så de får fart i serken når de skjønner konsekvensene av å gi faen.
En annen ting jeg opplever er at studentene ikke er vant til å få ros når de gjøre en god jobb. Og at de ikke er vant til å bli tatt alvorlig. Når vi virkelig tar dem alvorlig og regner med at de er ansvarlige, men SAMTIDIG stiller store krav, jobber de hardere og har det morsommere. Jeg opplever også at når studentene har jobba skikkelig hardt i et kurs, er de veldig fornøyde etterpå fordi de har lært så mye.
Jeg mener at ansvar for egen læring skal bety at lærerne faktisk tar elevene på alvor, har respekt for dem og melder klart i fra hva man forventer. Og at de som jobber ikke bare skal få gode karakterer, men tilbakemeldinger så man faktisk skjønner at man har lært noe. Og det er lærernes jobb å sørge for et godt arbeidsmiljø, dvs. at folk får jobbe i fred, og at bråkmakere og andre useriøse folk får finne seg et annet sted å slå ihjel tida. Det er faktisk læring som er målsettingen, men en 15-åring trenger både strukturer, støtte og press for å få det til.