Jeg ser på det som med raske karbohydrater. Spiser man med rask karbo får man raskt stigende glukose nivå og energi, men det går også raskt og mer merkbart ned igjen siden stigningen og synkingen er rask. Spiser man heller fiber og slow carbs får man samme energi inntak men stigningen går raskere, kurven varer lenger på toppen og går saktere og gradvis ned igjen så man ikke plutselig føler seg kjempe sliten.

Med dopamin bør det i forhold til min logikk være på samme måten. Det er bedre å bygge et jevnt bra nivå av dopamin og glede, selvom det tar lenger tid (finne drømmejobben, få til drømmelivet, bli ferdig med huset man bygger og kan leve i harmoni på, hva som helst av ting som genererer langvarig lykke og tilfredshet), enn å bare drive å tilføre kjappe dopaminrush som fra rus, adrenalin osv.

Nå er jeg ikke så kjent med wim hof men har drevet med yoga noen år og opplever at etter en god stund med fast yoga så var mitt daglige tilfreds og lykkenivå høyere på fast basis. Det betyr ikke at vi som mennesker kan unnslippe å føle oss nedfor for det er en menneskelig og naturlig følelse, men i mitt hode er det bedre å jobbe for de langsiktige fordelene og ikke ta snarveier for kjappe og intense oppturer. Da sier det seg selv at nedturen merkes bedre og.