Skjønner. Har gjort det mange ganger selv. Ikke minst i India og Nepal. Men der er det så mange av dem at man blir helt overveldet. Det er en skikkelig reality check.

Har hatt faste tiggere jeg har hjulpet her hjemme også, og til og med hengt litt med opp gjennom. Favoritten min var Peter, en litt kjent tigger fra Frogner. Veldig hyggelig fyr, men jeg har ikke sett han på årevis nå. Han røyka crack tror jeg, og hadde masse helseplager. Tviler på at han lever fortsatt.

Mange av sigøynerne er greie folk også. Jeg har ikke noen stor tro på disse mørke bakmennene som folk snakker om, men det er sant at de ofte er organisert på et vis. Noen familier samarbeider, og noen er mer i konkurranse med hverandre. Noen har ingenting, mens andre bor i svære bofellesskap. Det foregår mye prostitusjon og dritt, men det er ofte organisert av familiene selv, ikke nødvendigvis av noen bakmenn høyere opp, selv om det sikkert også kan forekomme.

Jeg snakket en del med en rom-fyr over en periode. Gabriel heter han. Han tigger i et område på vestkanten med moren sin. Han var så fortvilet fordi han aldri fikk seg noen jobb, og visste ikke hva han skulle gjøre for å naile et intervju. Samtidig stinket han noe helt ubegripelig, og hendene hans så alltid ut som de akkurat hadde gravd i dritt. Moren hans var ikke bedre. Hun pleide å drite i et blomsterbed utenfor en kommunal bygning ved t-banestasjonen. Ikke for å shame noen, men det sier jo litt om hvor lite kompatible kulturene våre er.

Det er utvilsomt synd på disse menneskene, og de har jo bare kommet hit fordi de lever under så kummerlige forhold nede i Romania. Samtidig så virker det på meg som om de er så fjernt orientert fra vår virkelighet, at det å skulle integrere dem på noe vis, eller tilby dem en jobb, fremstår som helt uaktuelt. Den begredelige livsstilen er liksom det eneste de behersker. Ikke fordi de er noe mindre verdige som mennesker naturligvis, men fordi kulturen deres er (unnskyld at jeg sier det) helt på trynet, og ikke åpner for å bryte ut, eller lykkes i vår verden.

Jeg leste en artikkel for noen år siden om en ung rom-jente som brøt ut. Familien hennes var omreisende, men hun klarte å holde seg nok på skolen til at hun fullførte allikevel, og kom seg videre inn på studier. Dessverre er dette en type solskinnshistorie man sjelden hører om fra denne folkegruppen.