Doobies fra morgen til kveld over flere år? Kan jo nesten garantert ikke være direkte bra for deg. I beste fall funker det bedre for noen få, enn de fleste.
Evig mange faktorer å ta hensyn til for å vurdere spørsmålet, men jeg er iallefall en av de som havnet litt utenfor og gravde meg ned og "flyktet" fra problemene mine. Var selvfølgelig aldri min egen feil, alltid samfunnet og snuten sin skyld osv osv. Kanskje klisjé, men for mange er det jo sant (selv om jeg alltid nekta å tro på det selv).

Tok 10-11 år å komme helt ut av det, med mange perioder opp og ned. Det er selvfølgelig veldig individuelt hvordan man takler det. Innerst inne visste jeg nok allerede etter 1 år fast bruk at dette umulig kunne ende på et bra sted. Kort fortalt hadde jeg en lengre pause på et par måneder før jeg hadde et slags samlivsbrudd og ramla utpå tjallen igjen.
Da ble det doobies fra mornings til kvelds, som ofte var tilfellet tidligere. Jeg slutta å møte opp på skolen og ramla ned noen kaninhull på nettet istedenfor. Skjønte da endelig at jeg hadde brukt opp "hasjkortet" mitt og det var på tide å ta farvel med maryjane.
Har i noen episoder opplevd det jeg tror var mani/begynnelse på psykoselignende tilstander, men da var det ganske overdreven bruk av veldig potent weed (jeg er sensitiv for sativa). Jeg vil heller påstå at det er summen av alle bivirkningene som er "farlig", ikke den ganske overdrevne frykten for psykose osv.

Sier ikke at jeg aldri skal røyke igjen ever, men for meg ble det ikke noen spesielt positiv effekt av å røyke etter noen år. Det var et jævla jag og mas med mye pengebruk, bortkasta tid (som jeg ikke engang husker spesielt mye av) og hjertebank, dårlige lunger og generelt angst/noia til tider. Hovedproblemet mitt (og mange andre) er at man blir jævla god på selvbedrag og å ta til takke med en stusslig livsstil/situasjon alt for lenge, om man i det hele tatt er så heldig å få selvreflekterende tanker som virkelig er ærlige mot deg selv.

Ja, det er jævla fett å game og høre på musikk når man er fjern osv, men etterhvert innså jeg at jeg ble dårligere som musiker og at det generelt ikke var verdt alle baksidene ved bruken.
Selv om man i utgangspunktet er "chill" når man er skækk, vil ikke dette nødvendigvis vare for evig om man havner i et psykisk dårlig mønster. Jeg tror ikke jeg var et bedre menneske med alt jeg klarte å grave meg ned i, ble nesten toxic incel som hata på alt og alle fordi livet mitt sugde i mange år.
Det funka altså dårlig for meg, uheldigvis er jeg sta og klarte å utsette det i 10-11 år. før jeg sa fuck it, livet er for kort til å ikke huske en dritt. Mange funker nok bedre enn meg på tjall, men om premisset virkelig er å være fjern hele dagen hver dag, så vil jeg påstå at det nesten utelukkende er en dårlig idé på alle punktene du spør om. Problemet er når det sniker seg inn små problemer over tid, som man ofte kan utsette å deale med, og plutselig sitter du ganske dypt i din egen greie og ser ikke veien ut. Man kan risikere å gjøre det veldig vanskelig for seg selv.