Enig i mye av det Jonta sier, rutiner er din venn! Da blir ikke alt så tungt å komme i gang med når rutinene er på plass.

Men; Mye tror jeg handler om at vi som ender med mye av jobben hjemme, er ganske dårlige på å delegere (her generaliserer jeg), og potensielt også på å si ifra.

Det som er, er at folk flest ikke er tankelesere. Ikke minst er det langt ifra alle det faller naturlig for å rydde etter seg (jeg pleide å være en sånn en). Så da må man nesten fortelle om hvordan man opplever det, og prøve å komme til en enighet som alle er fornøyde med. Og i tillegg bør man også bli enige om hvor ofte ting trenger å gjøres.

Det som dog er viktig når man skal si ifra, er å legge vekt på hvordan en selv føler det ala; «Når jeg må bruke x-antall timer på å rydde vårt felles hjem alene, så føler jeg meg ikke respektert/verdsatt». Det pleier å legge ett bedre grunnlag for problemløsning, enn uttalelser av typen: «Du gjør aldri noe husarbeid, din jævla skrotnisse!» (satt på spissen). Kan også være lurt å styre klar av utsagn som aldri/alltid, det blir ofte i overkant bastant.

Jeg tror også de fleste som lar partner ta majoriteten av husarbeidet alene, sjeldent er egoistiske drittsekker som elsker å utnytte folk. Som regel dreier det seg ganske enkelt om at hvis den man bor med helt på eget initiativ tar den jobben, uten å si ifra eller indikere at man liker det dårlig, hvorfor i all verden skulle man da våkne en dag å begynne med kjedelig husarbeid? Det gjør seg jo selv. Noen ganger havner vi i et forhold med noen, hvor deres kvaliteter får frem våre mindre sjarmerende kvaliteter. Dynamikken i parforholdet har noe å si her.

En annen ting er at det hjelper ikke å bare si: «Nå er jeg drittlei! du må også bidra!» samtidig som man fortsetter å springe rundt med moppen i ene armen og støvsugeren i den andre. Det blir dobbelkommunikasjon. Man må stille krav på en måte som gjør at partneren skjønner at du forventer at de følger opp. F.eks: «Nå vasker jeg badet, så kan jo du skrive handleliste og handle mat så lenge. Så kan vi lage middag sammen etterpå».

Du må selvsagt også ta en prat med henne om økonomien her. En ting er jo at du betaler lånet, men jeg synes definitivt hun bør bidra med noe husleie, og 50% av maten.