Hei. nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe her. Har det ikke helt topp nå så føler at denne "lille "dagboka" som alle kan lese hjelper meg litt.
Ting har gått veldig opp og ned siden Februar (fy faen tiden flyr!!) da jeg skrev det forrige innlegget her....
Har skjedd noe positivt og en del negativt, akkurat som en vanlig missbrukers liv, så det var vel ikke noe bombe.
Det ble en del rusing mot høsten, men så fikk jeg meg en ny leilighet å måtte ta meg sammen litt fort for å ikke miste leiligheten.

Jeg har jo brukt Sub (nesten) hele tiden når jeg ikke var på heroin, i forskjellige doser, men pga økonomi så ble det kun for å holde meg frisk, å jeg går fremdeles på den benzo lista legen gir meg.
Jeg begynte bli veldig lei av å leve så og si nykter, jeg begynte ta en del speed igjen, ble også en del MDMA, ketamin og ghb (pluss pillene mine) .

Men merket at dette begynte gå sakte men sikkert utover psyken min, så jeg sluttet med dette, oplutselig stod jeg i byen å skaffet dop igjen, jeg viste det var så feil, men lysten og suget ble fo sterkt sp jeg ga faen og kjøpte meg dop igjen. Jeg hadde jo ikke vært helt fri for opiate når jeg begynte å dytte i meg speeden, for tok fremdeles sub den perioden.
Det skjedde i sommer, jeg begynte gi mer faen i livet mitt! Jeg likte ikke den følelsen, men hva skal man gjøe når man føler man har absolutt ingenting og leve for? Jeg hadde aldri tatt livet mitt ved å hoppe forran et tog eller henge meg, det er jeg heldigvis for feig til!
Jeg gjorde mye for penger, noe jeg ikek skal gå mer inn på her, men har aldri tilbudt noen sexuelle tjenester om noen tenkte på det.
Plutselig en dag fikk jeg brev i opsten at jeg hadde fått plass på avusning, jeg fikk skikkelig noia, jeg ville ikke det lenger, nå var heroinen livet mitt, pluss at jeg ikke kunne huske å ha søkt meg inn på noe avusning.
Men ei veninne overtalte meg til å hvertfallm gi det en sjanse.

i mellomtiden så kan man jo lett tenke seg til hva jeg bedrev tiden med, endte opp med 3 overdoser før jeg dro på avrusning, pluss en avrusning første dagen på avrusningen, så ble kjørt rett på sykehuset (dette husker jeg ingenting av, bare blitt fortalt), for før jeg ble hentet så heive jeg i meg alt det siste av rusmidler jeg hadde igfjen sammen med en kompis for å slippe komme hjem til det, så i løpet av en times tid vet jeg ikke hvor mye jeg røyket, hvor mange skudd og linjer i nesa og rakk å få i meg, pluss en stor ukjent mengde med bezodiazepiner som jeg skyldte ned med alkohol som ikke gjorde det noe bedre. Den store tolleransen ...Hadde noen frra et helsepersonell sett meg hadde jeg nok blitt tvangsinnlagt, for det kunne lett se ut som et selvmordsfosøk.
Jeg våknet hvertfall på sykehuset, skjønte ingenting, ble fortalt hva som hadde skjedd, da knakk jeg sammen å gråt i sikket en time pluss at jeg var skikkelig dårlig, lurer fremndeles i dag på hvofo jeg knakk sammen..var det fodi jeg overlevde den opplevelsen, eller var jeg lettet ove at jeg ble reddet?

Jeg ble kjørt tilbake til avrusningen hvor jeg fikk masse medisiner og sov sikket et par døgn utenom doturerer eller tørst.
Jeg ble heldigvis tatt godt i mot av alle som bodde der, til motsetning fra andre steder jeg har hvet, noe som var lettende.
Jeg var jo skikkelig dårlig de første døgnene, men så begynte jeg bli bedre når de økte medisindosene mine, å etter det så gikk oppholdet ganske greit, men hadde jo ikke noe ettevern, men det var ikke før jeg kom hjem jeg meket hvor dumt det var. Men klarte meg et par uke uten dop, men gikk fremdeles på medisinene fra legen.
Ette et par uker hjemme så tok jeg en stor rydding i leiligheten, å tror dere ikke jeg fant nesten 5g heroin jeg hadde gjemt ekstremt godt å ikke husket... Da stoppet tankene mine, hentet meg sølvfolie å satt plutselig øyket som en gal igjen.

Tilbake der jeg var md ande ord..Hadde jo ikke vært nykter så lenge, men å finne den dopen kan ha ødelagt veldig for meg, det vil vi aldri finne ut, selvom jeg ikke tror livet hadde vært på stell nå fordet. Å igjen back 2 hell.

Har prøvd å komme meg inn i LAR konstant siden jeg hadde den siste sprekken som fremdeles pågår, å på fredag som var fikk jeg endelig skrivd en søknad, H*n som hjalp meg med søknaden sa at jeg så og si var sikret LAR, jeg ble kjempe happy!

Men den gleden ble litt kort når jeg ble fortalt at jeg ikke kan gå på Benzodiazepinene mine så lenge jeg går i LAR, Jeg ble skikkelig skuffa, for har akkuratb ligget 3 uker med Benzoabstinenser, et sant helvete! Jeg orker seriøst ingen av de abstinensene igjen.. Jeg fikk ikke spurt noe om siden H*n hadde dårlig tid å måtte dra. Jeg heiv i meg det jeg kunne igjen å lå bare deppa resten av dagen..

Men jeg kjenner jo folk som er i LAR og fremdeles får Benzoer. Hvofor skulle ikke jeg få det? Jeg har fått benzo av legen mye lenger av legen enn jeg har brukt Herion, å jeg hadde skjønt om det var snakk om illegalt missbruk.

Ha en fin dag Hilsen Kjell!

(beklager om det manger R i noen ord, men tastaturet er ikke helt bra, så don't hate me :P )