VGs barnepornobløff
11.13.09
Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre “et tilsvarende antall ip-adresser”. Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet. Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser.

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.

Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.

Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens “Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige.

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: “Det menes mye rart om DLD”. Spesielt i hans egen avis.