Sitat av
*pi
Jeg tror ikke de skal det? Men de et unntatt fra regelen om å måtte bo der mer enn halvparten av tiden for å kunne være registrert der. Poenget er at det skal være mulig å bo hvor som helst i landet og sitte på Stortinget. Men det ligger jo litt i intensjonen her at man faktisk må bo der til en viss grad i alle fall, ikke bare ha en pro forma leilighet for å få økonomisk fordel. Det vil jeg tro de fleste politikere også skjønner. Hvis du har familie så bor du ikke på et rom hos mor og far, eller på en hybel der du deler kjøkken og stue med Giske. (Vel, akkurat det er jo en uholdbar bosituasjon uansett sivilstatus). Da er det en oppdiktet, ikke-reell bosituasjon. Det sier seg selv at det ikke er intensjonen med ordningen.
Jo, de
skal faktisk folkeregistreres i den kommunen de bodde i da de ble valgt inn.
Sitat av Folketrygdloven §5-4
Medlemmer av regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor registreres som bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand registreres bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.
Nå vet jeg ikke nok om denne saken til å vite om hun har vært folkeregistrert i Trondheim helt siden hun ble valgt inn, så jeg kan ikke mene for mye om hennes konkrete sak, men jeg syns oppriktig at regelverket her er både motstridende og alt for tynt. Når det i tillegg er såpass mange representanter som har gått i denne "fella" så sliter jeg med å tro at de alle bare er skurker og snyltere, og holder heller en knapp på at dette kanskje har vært slik "alle" har trodd at reglene skulle tolkes. Når Stortinget så har godkjent alle disse søknadene om pendlerbolig så er det jo ikke veldig rart om det har blitt den gjeldende oppfatningen heller.
Sitat av
*pi
Jeg aner heller ikke hva hun har tenkt på, men jeg finner det mildt sagt oppsiktsvekkende at hun ikke, etter at de andre sakene eksploderte, stilte bittelitt spørsmål ved om det opplegget der var helt ryddig. Dette mens hun altså tok på seg landets høyeste stilling og samtidig jobben med å rydde opp. Altså, hjelpe meg. Ikke engang etter at hun ble klar over at hun var en av dem, syntes hun det var problematisk å ha den oppgaven. Ikke før hun ble satt under etterforskning. Er ikke dette littegrann dårlig dømmekraft?
Absolutt, jeg skjønner heller ikke hvordan hun klarte å ikke oppdage at dette også gjaldt henne, når det stormet rundt Ropstad og co. Det er i så tilfelle helt latterlig dårlig dømmekraft. Personlig vet jeg ikke helt om jeg egentlig kjøper den. Kanskje hun bare har satset på at hun kunne skli under radaren for så å gjøre en grundig jobb for å "finne ut av" reglene som stortingspresident?
Sist endret av Tias; 18. november 2021 kl. 19:40.