Jeg mener stadig at denne ordningen har vært alt for dårlig utformet, og jeg forstår veldig godt at dette har blitt feiltolket av representantene.

Hele retningslinjen for tildeling av stortingets pendlerboliger sier i grove trekk at disse boligene er for representanter "som under funksjonstiden er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget".

Når stortingsrepresentanter i tillegg har unntak fra folkeregisterloven og ikke trenger å være folkeregistrert i Oslo, kombinert med at det i praksis ikke gjøres noen som helst saksbehandling av disse søknadene for å vurdere om de faktisk har rett på det de søker om så er det opplagt at dette må bli feil før eller siden, og jeg savner personlig at Stortinget tar litt mer ansvar her og sier at "eh, ja, det burde vi skjønne at kunne skje".

Grunnen til at de kan få pendlerboliger er for at man ikke skal være nødt til å selge hus og hjem i hjemkommunen for å være folkevalgt representant i Oslo. Dette er i mine øyne et godt prinsipp. Det er klart at man kan hevde at de tjener nok som representanter til å ikke trenge pendlerbolig, men hvis man allerede har driftsutgifter til hus og hjem et annet sted i landet (f.eks. i form av boliglån) så er det ikke gitt at man nødvendigvis klarer å både drifte den utgiften og i tillegg betale 16 000 i måneden i husleie i Oslo.

Mitt forslag er at Stortinget forbedrer reglene og begynner å gjøre et minimum av saksbehandling for å vurdere om representantene som søker om pendlerbolig faktisk har rett til dette. En annen løsning er å bare gi alle representantene en pendlerbolig, men jeg mistenker at dette kanskje blir dyrere enn å faktisk saksbehandle søknadene.