Det føles som å kaste stein i glasshus, men er det bare meg som virkelig ikke synes noe om hverken grønt eller brunt? Angst x 1000, drita-følelse, mindre-smart-følelse (og nei, ikke store doser inntatt). Hva er greien, ikke skjønner jeg, utover at 420 er poppis? Og ja, har prøvd x flere. Brunt ga meg panikk og grønt følelelsen av å ha drukket 15 øl og være (utrolig slitsom) pratsom.
For så å sovne.
Er det meg som er en nesten-gammel sur jævel eller er det andre som synes det drite her bare er oppskrytt?