Jeg skrev at jeg hadde kommet over et par fentanyl plaster og ville teste dette. Gjorde det og det ble egentlig bare kjipt siden rusen ble ødelagt av noia for overdose.

Vel vel, gjør ikke det igjen. Men vent litt, jeg har jo et til. Bare å kaste det tenker du, men neida vi prøver igjen. Denne gangen synes jeg at det ikke virka. Dårlig med rus, i går hadde jeg noe lyrica og et par rivotril innabords så kanskje det var det jeg kjente?

Hev i meg rundt 900mg lyrica og ble etterhvert litt rusa/trøtt eller døsig. Tja, vi lar plasteret være på en stund til. Glemte at det var på. En shady person jeg har kjøpt heroin av før tar plutselig kontakt. «har noe dop, vil du ha?» Rustrangen min tenkte at dette ville jeg, men den smartere delen av meg tenkte dette er ikke lurt. Du er i LAR og prøver faktisk å slutte med dette.

Så jeg la den ideen på hylla. Men etter en time satt jeg der med 3 gram heroin. Narkisen i meg hadde våknet og banket vettet ut av vettet mitt. Lisse etter lisse gikk opp i nesa. Ta noe mer lyrica, nei slutt a. Men igjen, jeg er lost i trangen til å føle meg rusa og glad igjen.

Plutselig våkner jeg opp og hiver etter pusten. Må manuelt puste og klarer nesten ikke reise meg. Kaster opp, panikken kommer sakte men jeg skjønner at du er i ferd med å overdose. Plasteret tenker jeg. River det av, men jeg er redd. Klarer ikke tenke ordentlig. Hjelp!! Ringer legevakten, som ikke skjønner hva jeg sier. Hører at hun sier vi sender en ambulanse. Nei nei, jeg bor bare noen hundre meter unna.

«DA KOMMER DU HIT NÅ!!» sier dama meget bestemt. Jeg svaier og dunker inni vegger og jeg tror jeg ser ut som Jack Sparrow der jeg halvveis jogger mot legevakten.’

Hei jeg har tatt for mye heroin og er redd for å slutte å puste. Jeg er faktisk den eneste pasienten der. Det var helt tomt. Jeg «står» i vinkel med to svære vakter og tre sykepleiere rundt meg. Vi blir enige om at jeg må bli der til observasjon. Greit, jeg roer meg og sykepleierne er veldig hyggelige og snakker meg ned.

En times tid sitter jeg der mens en sykepleier prater med meg om livet og alt. Fy faen hvor dum man kan bli når man bare prøver å føle seg bra. Man kan vite alt som er å vite om opiater og ha masse erfaring, men det skal ikke mer enn litt svikt i oppmerksomheten før ting kan bli livsfarlig.

Jeg går hjem etter en times tid og føler meg dum men enda en erfaring jeg trodde jeg ikke trengte rikere.

Takk for meg, takk til alle som advarte og takk for alle som kom med informasjon herfra. Fort gjort å bare dø når man kødder med sterke stoffer. Selvfølgelig tenker vel alle. Det gjorde jeg og, men allikevel kan man gjøre en feil som kan ha dødelige konsekvenser.

Tilbake på subutex og skal fortelle LAR om det neste time med shrinken. Ville bare få dette ut. Man blir fort dum når man tror man vet. God natt