Økt ansvar og / eller kompetanse, formell eller bedriftsintern, er typisk gode forhandlingskort i forhold til lønn. Tapt kjøpekraft skal normalt kompenseres med den årlige lønnsjusteringen.
Jobber du i tariffyrke eller har du individuelt fastsatt lønn? Det er også litt forskjell.
Jeg har jobbet med begge systemer. Med tariff fikk jeg ikke ei krone ekstra en gang samme hvor mye ekstra jeg tok på meg, fordi jeg fortsatt hadde samme stillingstittel og ansiennitet og likhetsprinsippet i avtalen sto ekstremt sterkt i bedriften. Det gadd jeg ikke til slutt.
Nå har jeg jobb der jeg forhandler lønn selv. Da er det mye enklere å vise til nye arbeidsoppgaver, økt ansvar, forbedrede resultater etc. I noen yrker er det rom for å forhandle mye. Min «pers» er 30.000 kr i lønnsøkning ett år, men vanligvis havnet jeg på ca inflasjon og er fornøyd med det, jeg ligger i øvre sjiktet i min bransje og lønna er rettferdig i forhold til ansvar og kompetanse.

Aldri bruk privatøkonomi som argument, det de ikke sjefens problem at du har dårlig råd eller kunne tenkt deg penger til å betjene billån og sydenferie (for å sette det på spissen )