View Single Post
Hei, har endelig bestemt meg for å skrive et lite innlegg for første gang her på Freak.
Dette blir et innlegg hvor jeg vil fortelle en liten del av min livshistorie, men også bestemmer meg for å søke hjelp.

Dette er min historie:

Det hele startet med et samlivsbrudd.
Kastet jeg virkelig bort alle disse årene på en partner jeg visste ikke kom til å bli min livspartner tenkte jeg?
Jeg ble plutselig helt alene i et stort hus også.
Dagene går og du blir tristere og tristere, du innser at du har kastet bort store deler av den beste tiden i livet på en jente du visste ikke kom til å bli din livspartner fra dag en.
Det hele ender opp med at jeg går inn i en alvorlig depresjon.
Selvbildet er på bunn, og angsten blir sterkere.
Så bestemte jeg meg for å gjøre noen tak for å få bukt med denne depresjonen.
Jeg begynte å trene, dette var den store endringen i livet som skulle til.
Det dårlige selvbildet som jeg alltid hadde hatt forsvant, jeg sov litt bedre, spiste litt sunnere, overskuddet i hverdagen steg og livsgleden kom tilbake.

Men jeg var fortsatt desperat etter å finne kjærligheten igjen, du vet, sånn at man får brukt den beste tida i livet til å virkelig gjøre noe fint sammen med som du skal dele resten av livet med?
Men så skjer det, jeg blir introdusert for Tinder.
Gang på gang følte jeg at jeg traff min sjelevenn, men "Love is blind" som de sier.
Damene kommer og går, sånn er livet.

Men så skjer den nye store forandringen i livet mitt, jeg blir introdusert for Marijuana.
Jeg husker jeg fant en boks med ferdigmekk her i leiligheten etter et nachspiel.
Teller over kornene med små klumper av hasjis som ligger rundt om i tobakken.
Blir litt nysgjerrig på dette droget som er overalt i samfunnet, det må jo være noe med det som er så fantastisk.
Så jeg ender opp med å kjøpe en pakke med Rizla, litt YouTubing og en halv pakke Rizla senere var det et faktum, min første joint.
Går ut på verandaen for å fyre den opp en fin sommerkveld, en fantastisk følelse brer seg gjennom kroppen.
Glede, endret tankemønster, økt apetitt og latter.
Jeg ender etter dette opp med å få tak i betydelige menger marijuana, penger har aldri vært et problem.
Jeg ender opp med å røyke 1-2 ganger i uken, på Torsdager som oftest og kanskje en Lørdag.
Men så eskalerer dette, 1-2 dager blir til 3 dager i uken.
Det blir så ofte at du ikke gidder å invitere kompisene hver gang du skal fyre en bønne.
Etter å ha røyka meg en feit en, fortært 4stk 0.5l sjokolademelk og en hel pose baconsnacks får jeg en åpenbaring.
Jeg skal ta min første tatovering, dette har vært en drøm i mange år.
Å endre utseendet for alltid med en påminnelse om hva nettopp din sinnstilstand tilsa at det var greit å markere kroppen sin med uten hemninger i det øyeblikket den ble tatt fascinerte meg.
Stikker nedom ei lokal sjappe å fikser meg en time.
Så var det plutselig point of no return, jeg skulle ta min første tatovering.
Hiver meg sykkelen en måned senere, og vipps, min første tatovering var et faktum, herregud så mye damer jeg kommer til å dra med denne var det første jeg tenkte.
Bestiller meg like gjerne en ny time når jeg er der for min første tatovering.
Nå skulle jeg bli han kule fyren med fete tatoveringer.
Interessen for tatoveringer øker i takt med inntaket av marijuana.
Plutselig begynner jeg å få mer interesse fra det motsatte kjønn, tatoverte meg stadig oftere, trente hardere, spiste sunnere, røyka stadig oftere, var i bedre humør, sov bedre, ble smartere(?) og ble stadig mer utadvent.
Følte alt dette var takket være marijuanaen, endelig var jeg ute av depresjonen, følte meg som kongen av verden, hele livet gikk på skinner, inntil videre.
Men marijuanaen tok sakte men sikkert over hverdagen, jeg begynte å røyke hver bidige dag.

Men så skjer det, den jointen du har gledet deg til hver kveld gir ikke den samme rusen som den pleide å gi, den gjør deg bare..trist.
Fordi innerst inne var jeg jo fortsatt deprimert.
Det som virkelig gjorde deg glad har bare blitt en byrde som du er avhengig av, den sender deg bare ut i et negativt tankemønster med selvdestruktive tanker.
Men likevell gjør du ALT du kan for å få deg den jointen hver kveld, eller den lille nuggen, eller en kopp skakkao.
Dette har resultert i at jeg har valgt bort vennene mine for marijuanaens skyld, og de har gjort det samme med meg.
Jeg har tydeligvis blitt en helt annen person etter at marijuanaen tok overhånd, jeg har blitt litt mer "ekstrem", begynt å snakke om sykt mye rare tema, men blitt mer ekstrovert og utadvent, blitt en fuckboy, det har også gjort meg litt gladere på overflaten, men gitt meg mye angst og depresjon for hva du sier og gjør i edru tilstand fordi hjernen er cooked uten at du selv merker det.

Men nå har det endelig skjedd, jeg har bestemt meg for å komme meg ut av dette en gang for alle, fordi det har endelig skjedd.
Jeg har møtt en prinsesse, hun er nesten for perfekt til å være sann, type soulmate.
Hun er ikke klar over mitt daglige forbruk av marijuana når vi ikke er sammen, og dette har ikke vært et samtaletema heller.
Og jeg er livredd for at hun skal få vite om dette.
Men i dag tok jeg meg i å jogge en lang tur på fjellet i bekmørket med hodelykt, kun for å røyke meg 2 jointer når jeg kom fram, for å så jogge hjem.
Hva har det blitt av meg? Hvorfor er jeg avhengig av denne jointen når den bare gjør meg trist når jeg røyker den?
Jeg er på utsiden en person du aldri ville trodd dette om, har fortsatt et bra liv noen gode venner, spiser sunt, trener mye, har en god jobb, god lønn, god økonomi, eiendom, feite biler og alt som hører med, men jogger meg fortsatt en 2 timers tur for å røyke meg en joint hver kveld.
Men i kveld fikk jeg åpenbaringen om å slutte med dette lonely stoner livet som fortsatt ikke har fikset depresjonen, som har gitt meg tatoveringer jeg angrer på fordi jeg skjønner hvor lite damer egentlig brydde seg om de, fordi det var jo endel av det, jeg skulle jo finne soulmaten min med hjelp av de, fy faen for en dum ide.

Men nå har denne engelen dukket opp i livet mitt, og jeg må gi opp fyringa.
Men fortsatt jogget jeg på fjellet i kveld for å røyke meg jointer etter å tilbrakt en fantastisk helg med henne.
Det var da jeg fikk åpenbaringen om at kanskje dette er første steg i å bli kvitt avhengigheten min til marijuana.
Lever et godt og stabilt liv, gode rutiner med søvn, trening, ernæring, litt lite sosial interaksjon, men fortsatt deprimert.
Men jeg klarer fortsatt ikke å legge bort jointen selvom det mest sansynligvis er den som har ødelagt psyken min mest og det som kan få denne engelen til å fly tilbake til himmelen hvor hun kom i fra.


Hjelp.