Sitat av
Dodecha
Ventet på toget i India, nedover perrongen kommer to barn, kanskje i 4 og 6 årsalderen bærende på en radmager baby.
Jeg observerte på vei nedover før jeg planta hodet ned i boken jeg holdt på med, før jeg vet ordet av det legger gutten fra seg babyen i fanget mitt og omtrent slipper det slik at jeg slipper boken min av instinkt og tar barnet fra å falle. I det jeg omtrent holder barnet hører jeg et rop, jeg ser opp og føler barnet blir raskt plukket fra mine hender: En stor vakt med bambuskjepp kommer dundrende mot oss, han får inn et par brukbare slag i ryggen/hodet på barna før de klarer å hoppe ned på skinnene og løper bort.
Det er når barn er involvert det er for sterkt, spedbarnet så utsultet ut, tiggerbander i India eier ingen skam.
Fikk også oppleve en del sterke inntrykk i India selv. Spesielt i slumområdene i Dehli (jeg vet faktisk ikke om jeg kan kalle dem slumområder engang, tatt i betraktning hvor mye fattigfom det er i store deler byen), men langs motorveien var det vet hvertfall stappfult av folk som mer eller mindre hadde bosatt seg i grøftekanten langs veien, antakelig mest for at barna kunne løpe bort til biler i kø for å selge noe/tigge om penger. Da jeg spaserte gjennom området senere la jeg merke til at det lå flere barn jeg antar var foreldreløse, som etter all sannsynlighet var døde. De virket helt livløse, hadde åpenbart ligget på samme sted og i samme positur lenge, og ut fra både hvordan de ut, omsvermet av insekter, og lukten gjorde det tydelig at de hadde begynt å forråtnes. Alle andre som opphold seg i denne grøftekanten holdt lang avstand til disse. Vanskelig å anslå alder, men de kan ikke ha vært mer enn 3-4 år. Det er et syn som har brent seg fast, og antakelig aldri vil forsvinne. Jeg skjønte da at begrepet "ekstrem fattigdom" egentlig ikke kan gi nordmenn assosiasjoner i nærheten av hva dette faktisk innebærer.