Du har helt rett i det, og det er jo veldig godt kjent at mennesker er mest redd for ting som er ukjent enn ting som faktisk er farlig. Og det gir mening når man prøver å tenke tilbake til hvordan mennesker levde før vi fikk sivilisasjon. Det ukjente var da ofte farlig - så det å være redd for slike ting var jo en overlevelsesstrategi. Og hverdagslige ting var det naturlig å anse som trygt. Så hjernen vår er da hardprogramert til dette.

Så en ny og ukjent vaksine er plutselig veldig skummelt. Mens man hver dag gjør ting som nok er betydelig farligere - men man ofrer det ikke en tanke en gang.

Prakteksempel er jo det du sier der, å kjøre over fartsgrensen. "Alle" gjør det. Ingen tenker så mye over det - fordi det er sånn det er. Så vi har akseptert risikoen. Men nå snakker vi om en vaksine som har betydelig mindre risiko enn å kjøre over fartsgrensa. Og da er man plutselig redd.

Men det gir og mening at man selvfølgelig ikke har tid og kapasitet til å gjøre en fullstendig risikovurdering av alt man gjør. Så noen ganger må man bare stole på "reptilhjernen" som forteller deg hva som er trygt og farlig. Jeg er ikke noe bedre der selv. Men utrolig fasinerende.

Selv blir jeg nok å ta vaksinen. Regner nok ikke med unge og friske folk er først i rekka. Men når det blir anbefalt at jeg tar den så gjør jeg det - mens for å beskytte folk rundt meg. Er mer redd for å smitte andre enn å bli smittet selv. Ser også på vaksineringen som en felles innsats, siden vi er avhengig av høy vaksinasjonsgrad for å få ønsket effekt.