Det er skolens ansvar å kvalitetssikre undervisningsopplegget. Det er de som må ta støyten hvis du kommer der rusa og lager et shit show. Ingen lærer eller skoleledelse vil ta den sjansen uten at du har noen form for referanse, som at du tilhører en organisasjon, eller at du kjenner noen på skolen. Det krever en del fingerspitzengefühl å snakke med barn og unge om rus på en ærlig og konstruktiv måte. Du må veie opp skolens rolle og forpliktelser mot dine egne verdier hele tiden, noe du ikke ser ut til å være i stand til. Du er jo ikke engang sikker på om det er greit at du møter opp rusa. Du forestiller deg at skolen kan gå med på en avtale om at du kanskje møter opp, så lenge du er nykter, og at de skal la deg være alene med elevene. Det er ingen som er så desperate etter ekte erfaringer at de er villige til å utsette seg for noe sånt, og potensielt måtte stå til ansvar for det i lokalavisa dagen etter.

Det er helt sikkert mulig for deg å realisere dette på sikt, men du har en lang vei å gå før noen i skolen vil kunne vurdere din tilstedeværelse som hensiktsmessig eller forsvarlig. Du må opparbeide deg en rolle som gir deg legitimitet utover det at du har vært rusmisbruker, og du må lage en plan for hva du skal snakke om. Du må prøve å forutse hvilke spørsmål som kan bli stilt, slik at du er forberedt på hvor du skal sette grenser, og hvilke verdier du skal prioritere. Alt dette er imidlertid verdiløst hvis du i utgangspunktet mangler situational awareness og språklig kløkt.

Så bør man spørre seg hva motivasjonen egentlig er. Gjør man dette for sin egen del, eller for andres? Bryr ungdom seg egentlig om hva en tilfeldig rusmisbruker har å si? Det kan være greit å vurdere hva man faktisk har å bidra med, før man skaper en situasjon som lett kan ende opp som et tragikomisk minne for både en selv og andre.